NAF blir stadig mer bekymret for bilistene i distriktene, for de skyhøye drivstoffprisene er nå i ferd med å få alvorlige konsekvenser for mange. Det viser en fersk undersøkelse.
‒ De høye drivstoffprisene tar knekken på økonomien til folk i distriktene, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
‒ På et halvt år har prisen på bensin og diesel steget med 10 kroner literen. Det rammer distriktene hardest, hvor bilavhengigheten er størst og elbilandelen er lavest.
Norstat gjennomførte tidligere denne måneden en undersøkelse for NAF hvor de spurte om at de høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi. Resultatet er alarmerende.
Hele 74 prosent av bileiere i de mest spredtbygde kommunene svarte nemlig at de er «enige» eller «svært enige» i nettopp den påstanden.
Braadland er kritisk til at regjeringen ikke følger opp sin egen plattform hvor de lovet å kutte i avgiftene, og har i stedet latt prisene løpe løpsk.
‒ Da Stortinget behandlet statsbudsjettet før jul sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at «de som bor et sted hvor de ikke har alternativ til bilen skal ikke sitte igjen med den største regningen». Men det er nettopp dette som skjer nå. Nå må Vedum ta kontroll og sette ned avgiftene, melder Braadland.
NAF representerer om lag en halv million bilister, og er altså svært bekymret for hva de høyere pumpeprisene vil gjøre med privatøkonomien til mange av sine medlemmer.
Totalt svarte 67 prosent av de 1.103 bilistene i undersøkelsen at høye drivstoffpriser er et problem for deres egen økonomi, og i de mest sentrale kommunene som Oslo, Bergen og andre større byer var andelen på 64 prosent.
‒ Dette burde være en kraftig vekker for en regjering som har lovet å lytte til vanlige folk, sier Braadland.
‒ Nå sliter så mange som to av tre med drivstoffprisene. Økte kostnader til bensin og diesel kommer på toppen av økte matvarepriser og stigende renter, understreker han.
Spørsmål: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: «De høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi»? Etter bostedskommunens sentralitet (1-6), hvor 1 er mest sentral og 6 er minst sentral:
Sentralitet TOTAL 1 2 3 4 5 6 BASE 1103 192 318 297 160 95 41 Svært uenig 4% 8% 5% 4% 2% 3% 2% Uenig 11% 12% 10% 9% 13% 14% 2% Verken enig eller uenig 17% 20% 17% 20% 14% 14% 5% Enig 32% 30% 29% 35% 33% 29% 35% Svært enig 35% 29% 38% 33% 37% 37% 56% Vet ikke 1% 1% 1% . 1% 2% . TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%
Spørsmål: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: «De høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi»? Etter gruppert sentralitet (1+2, 3+4, 5+6) og slått sammen «Enig» + «Svært enig».
Sentralitet (gruppert) . 1+2 3+4 5+6 Uenig 17 % 14 % 13 % Verken eller 18 % 18 % 11 % Enig 64 % 68 % 74 % Vet ikke 1 % 0 % 1 %
Grupperingen etter sentralitet utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicetilbud.
Mest sentrale strøk er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner.
Kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2.
Noen eksempler på de mest perifere kommunene er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.
Les også:
- Mercedes’ elbil klarte 1.202 km rekkevidde
- Ikke kast søppel ut av bilvinduet. Hilsen Ludvig
- Bentley viser fram ny sjef
