Dersom man er i Oslo, og i Klingenberggata 7, kan man rusle innom et Voyah Experience Center, men også i Drammen, Sarpsborg, Hamar, Gjøvik har man Showroom, og i Trondheim har man Flagship Store.

Det er Sulland-gruppen som står for importen av Voyah gjennom selskapet Electric Way, og første modell ut er Voyah Free, en 4,905 meter lang, 1,905 meter bred og 1, 645 meter høy SUV med luftfjæring som gjør at bakkeklaringen som normalt sett er på 14,3 centimeter.

I Eco-modus kan bilen senkes til 11,3 centimeter i 110 km/t, og opp til 21,3 centimeter i Outing Mode når du skal opp den siste kneika i maks 40 km/t.

Jada, AWD har du her, med en motor foran og en bak på totalt 483 hk.

Voyah Free kommer med alt utstyr inkludert, så det eneste som kan velges som tilvalg er et hengerfeste som gjør at man kan trekke med seg inntil 1.840 kilo. Så må man som regel ha vinterhjul til en bil, men her er det jo litt å velge mellom.

Velger man en lakkfarge som ikke følger med i prisen koster det også ekstra.

Ellers er alt annet inkludert i prisen på 719.000 kroner – som naturlig nok blir en del mer over nyttår.

Egenvekten er på 2.340 kilo, da ramler det på en avgift på kr 1.840 kg x 12,50 kr = 23.000 kroner.

Så er det jo moms på beløp over 500.000 kroner. Det vil da si minimum 219.000 kr x 0,25 moms = 54.750 kroner i moms.

Det er med andre ord minimum 77.750 kroner å spare på å «slå til kjapt».

Bilen vi fikk prøve i oktober satt på sommerdekk i dimensjonen 255/45 R20 – og den var en prototype/førproduksjonsmodell der en god del funksjoner ikke var aktivert og kalibrert enda, som for eksempel cruisekontroll, førerstøttesystemer og adaptive lys.

Vi tar som regel alle tester av rekkevidde med bruk av cruisekontroll, men måtte altså gjøre et unntak for Voyah Free ettersom cruisekontroll ikke var aktivert enda.

Lenge siden vi har kjørt nesten 1.500 kilometer uten cruisekontroll, som er langt mer behagelig med enn uten på langkjøring. Når det er sagt leverer bilen og luftfjæringene en svært god komfort. Setene er svært komfortable og har meget gode innstillingsmuligheter.

Man er kanskje ikke vant med å se et dashbord med skjermer som kan heve og senke seg, men tanken er at man med skjermer i nedre posisjon får mer fokus ut mot veien. Derfor er dette standard skjerminstilling når du velger kjøremodusen Performance, for da skal du ikke ha fokus på skjermer, men på vei.

Dette valget går ut over muligheten til å ha head-up-display, og jeg er noe usikker på hva folk vil foretrekke. Selv heller jeg nok mot å ville prioritert head-up framfor skjermer som kan heves/senkes, men det kan jo også handle om hva jeg er mest vant med fra før.

Skjermene er gode, med klare ikoner og bilder, og store knapper som gjør det lett å treffe rett uten å bruke for mye tid til å se på skjermene.

Man kan bytte skjerminnhold, slik at det man ser lengst til høyre kan bytte over på midtskjermen – så betjener du det du vil og flytter den tilbake til skjermen lengst til høyre igjen.

Veldig kjekt at det er noen «klimaknapper» under skjermene for å betjene de mest sentrale klimafunksjoner. Det jeg ikke fant var rattvarme, og det er nesten litt pussig at mangler i en helt ny elbil i 2022.

Du har dashcam som filmer, og dersom det skjer en ulykke tar den vare på de siste 30 sekunder før ulykken. Du har et panorama glasstak der du kan velge gradering av gjennomsiktighet.

Du har karaokefunksjon i stereoanlegget som for øvrig leverer bra lyd, men veldig dårlig DAB-dekning, i prototypen vi kjørte.

Du har en sveipeplate til høyre for girspaken som du blant annet kan bruke for å bytte til neste sang på mobilen, som kanskje ligger på ladeplaten fremfor girspaken og lader.

Du har forseter med varme, ventilasjon, massasje og velkomstfunksjon – at setet går bakover når du skal ut av eller inn i bilen.

Du har duftsystem i klimaanlegget, og spesielle filtre som gir god inneluft i bilen selv om uteluften er forurenset.

Du har med andre ord mye utstyr, men ikke rattvarme og ikke andre muligheter for bakruteviskeren enn av/på – ikke intervall.

På prototypen var det heller ikke noe automatisk nær-fjernlys, men Voyah skryter i en video av at denne skal ha adaptiv LED-belysning, så da får vi satse på at det bare var en ikke aktivert funksjon på prototypen.

I videoklippet over tar vi en liten runde i og rundt bilen, og forteller litt om tester og opplevelser. Her viser vi også tester av bilens lys, som kanskje ikke oppleves som helt optimale for de som kjører veldig mye på mørklagte veier.

Ryggekameraet er godt, og har mange valgmuligheter, her vist i 2D med 360-visning til venstre.

Velger man 3D-visning istedenfor 2D-visning får man veldig mange valgmuligheter. Der kan du velge farge på bilen i 3D-visningen, om den skal være gjennomsiktig eller ikke, støttelinjer i bildet og mye mer.

Belysningen i bilen kan påvirkes av musikkvalg, kjørestil eller du kan velge en farge du ønsker skal være i ro.

Du kan også velge om skjermen lengst til høyre skal være av eller på, og på kvelden kan det fort være behagelig å ha den av.

Man har valgt å ha en start/stoppknapp i Voyah Free, og det ville ikke sjokkere oss om noen som har kjørt Mercedes-Benz synes de har sett noe lignende før.

De som har kjørt Mercedes-Benz før drar nok også kjensel på knapper i dørene foran.

Og selv om knappene på rattet ikke har vært på et Mercedes-Benz ratt før, har man nok fort kunnet oppleve selve rattets grunnkonstruksjon i en Mercedes-Benz før.

Nå er ikke Mercedes-Benz de kjipeste å samarbeide med, det gjorde jo også Tesla i stor grad den gang de kom med sin Model S.

Baksetene har masse plass, selv om en stor kar som meg selv sitter foran, er det rikelig med plass bakom meg selv til meg selv. Både kneplass og hodeplass, noe du kan se i videoklippet litt lenger opp i denne saken.

Knevinkelen blir noe spiss for de som er voksne/lange når man sitter bak her.

De som sitter bak har en USB-A og en USB-C, men ikke mulighet til å justere egen temperatur. En del andre elbiler i denne prisklassen har en egen klimasone bak som de som sitter bak kan styre med, og noen har også setevarme i yttersetene bak, men dette har ikke Voyah Free.

Jeg tror aldri jeg har sett en så kul bagasjeromsmatte før, men det som betyr mer er jo plassen her baki.

Hele 102 centimeter dybde. Bredden er på det smaleste på 102 centimeter, og som du ser til venstre er det et stort stykke der bagasjerommet er bredere ‒ hele 108 centimeter bredt.

Høyden opp til bagasjeromsskjuleren er 42 centimeter, og noe mer før man når bakseteryggens topp.

Det blir ganske tomt baki en Voyah Free om man bare har med seg en kabinkoffert, en liten dataveske og en paraply.

På høyre side er det 12V plugg og man har også kroker baki her som man kan felle ut og bruke til poser fra butikken.

Med en egenvekt på 2.340 kilo og en tillat maksimal vekt på 2.945 kilo har du hele 605 kilo til rådighet til folk og bagasje i Voyah Free.

Frunken må kunne betegnes som stor og romslig med sine 72 liter, her er det plass til en god del mer enn bare ladekabler.

Voyah Free har et stort batteri, på 106 kWh brutto og 100 kWh netto. Det gir en WLTP-rekkevidde på 500 kilometer, men det er jo et resultat man får på en rulle i +23 grader uten bruk av klimaanlegg.

Da vi testet Voyah Free i oktober rullet den fortsatt på Michelin Primacy 4 sommerdekk i dimensjonen 255/45R 20, temperaturen var nede i 3 grader da vi startet den «dårligste» motorveitesten, men stort sett var den mellom 6 og 12 grader.

Mye regn gav stort sett mye våt veibane under våre tester.

I vår 205 kilometer lange landeveistest var det om lag 40 prosent tørr asfalt og 60 prosent våt. Temperaturen var stort sett mellom 8 og 9 grader, men var nede i 6 grader og oppe i 11 grader. Her fikk Voyah Free en beregnet rekkevidde på 488 kilometer.

Vi gleder oss til å teste den med vinterdekk for å se forskjellen på sommerdekk/vinterdekk på Voyah Free.

På vår 50/50 test var det våt veibane og 11 grader. Her har vi 50 prosent landevei og 50 prosent motorvei med 100 km/t. Da leverte Voyah Free en beregnet rekkevidde på solide 473 kilometer.

På motorvei har vi mange tester, med bare meg i bilen og med 4 i bilen. Beregnet rekkevidde varierte likevel bare mellom 378 kilometer og 400 kilometer på tross av meget ulike temperatur og værforhold.

Med myke piggfrie vinterdekk regner vi med at man ikke kommer fram til samme resultater, men det får tiden vise.

Ladeluka til Voyah Free befinner seg bak på venstre side av bilen, noe som er en meget fordelaktig plassering, enten man har trang garasje eller man skal lade hos Tesla sine hurtigladere.

På prototypen var ladehastigheten begrenset til maksimalt 75 kW, noe som naturlig nok gjør det umulig å teste ladehastighet, men Voyah sin lovnad er at det skal ta om lag 45 minutter å lade fra 20 prosent til 80 prosent. Det er ikke spesielt raskt i dagens elbilmarked.

I Voyah Experience Center i Oslo hadde de en grønn utgave av Voyah Free som hadde lyst interiør. Dette bildet er også fint for å vise at det faktisk er lys i logoen foran på bilen, ganske stilig.

Det er kanskje ikke det mest opplagte valg for de som bruker olabukser hver dag, da blir man god venn med de som selger rense- og vaskemidler til skinnstoler.

Meget lyst og trivelig med lyst interiør i en Voyah Free.

De som velger en Voyah Free må belage seg på å skille seg litt ut på en normal parkeringsplass, for det ser jo nesten ut som om de har en SUV fra Maserati.

Når man leverer den tilbake etter nesten 1.500 kilometer er det lett å savne komforten og materialene som er brukt i denne bilen.

Det var nesten godt at cruisekontrollen og en del andre funksjoner ikke var aktivert i den jeg testet, så jeg måtte tatt med meg en hjem fra Oslo.

Utvilsomt en av de bedre elbilene fra Kina i det norske markedet i dag.

Les flere tester hos Nybiltester