Såkalt selvkjørende teknologi rulles ut i et forrykende tempo, og internasjonale bilprodusenter kjemper en hard kamp for å få sine nyeste førerstøttesystemer godkjent på europeiske veier.

Likevel er det langt igjen til at bilførere kan lene seg tilbake og la kjøretøyet ta over jobben, advarer Trygg Trafikk.

– Misvisende markedsføring

Mange systemer omtales som selvkjørende, men i realiteten dreier det seg fortsatt om avanserte førerstøttesystemer der føreren har det fulle og hele ansvaret.

– Produsentene må være tydelige på hva denne teknologien er, og hva den ikke er. Det er flere som går altfor langt i sin markedsføring etter vår mening, sier fagsjef i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen.

Han understreker at dagens systemer forutsetter en årvåken og ansvarlig sjåfør bak rattet som er klar til å overta kontrollen på et øyeblikks varsel.

Godkjent hos naboene – ikke egnet for norske veier

Presset på EU-systemet har allerede gitt resultater i enkelte medlemsland. Tidligere i år godkjente nederlandske myndigheter Teslas Full Self-Driving (Supervised) for bruk i trafikken, mens Danmark nylig åpnet for en variant med mer strenge restriksjoner.

Les også: Førerløse taxier inntar Norden: Premiere i Danmark i 2027

Norske veiforhold stiller imidlertid helt andre krav til bilenes sensorer og programvare.

– Systemene er ikke kvalitetstestet godt nok til at dette kan benyttes på våre svingete, smale fylkesveier med lite veioppmerking og få midtdelere. Vi vet ikke nok om hvordan disse bilene vil reagere her, og derfor er det altfor tidlig å tillate denne teknologien på norske veier, forklarer Johansen.

Menneskehjernen blir sløv av overvåking

Utover de rent tekniske utfordringene, advarer Trygg Trafikk mot hva automatisering gjør med sjåførens reaksjonsevne og oppmerksomhet.

Når føreren går fra å være en aktiv sjåfør til å bli en passive overvåker av et datasystem, endres både tillit, konsentrasjon og kjøreferdigheter.

– Hvis sjåføren stoler blindt på bilens selvkjørende egenskaper, vil man ikke være forberedt til å gripe inn hvis det dukker opp en hendelse systemet ikke fanger opp. Da kan det bli fatalt, påpeker Johansen.

Han viser blant annet til USA, hvor Teslas selvkjørende systemer granskes etter flere alvorlige ulykker.

Betydelige forskjeller i testtillatelser

I Norge har myndighetene inntil videre vært mer tilbakeholdne. Ford har fått tillatelse til å teste sin BlueCruise-teknologi på noen få, utvalgte motorveistrekninger.

– Løsningen som testes her i landet skiller seg fra det som er godkjent i Nederland og Danmark. Den markedsføres heller ikke som et system der føreren slipper å følge med.

Trygg Trafikk frykter likevel at bilprodusentenes kommersielle kappløp og teknologipositivisme skal trumfe hensynet til trafikksikkerheten.

– Først må teknologien testes ut skikkelig, før det i det hele tatt kan åpnes opp for allmenn bruk. Vi er overhodet ikke der at vi kan sette bilen i selvkjørende modus og la humla suse, avslutter Johansen.

Les også:

• USA-studie: Gigant-pickuper og småbiler er den farligste miksen
• Kia EV5 på Autobahn-test
• Førerløse taxier inntar Norden: Premiere i Danmark i 2027