Jeg mener Seat Mii Electric er en helt genial liten bil til
hverdagskjøring, og ettersom rekkevidden ifølge WLTP-målenormen ligger på
inntil 259 kilometer og om lag 200 kilometer i praktisk bruk når det ikke er så
varmt ute, så trenger du ikke lade den så alt for ofte heller.

I trange og smale bygater er den så smidig at den blir
direkte morsom å kjøre!

83 elektriske hestekrefter kan høres lite ut, men på en
liten og lett bil så kjennes det kvikt med 212 Nm trekkraft, men det tar litt
tid å få bilen opp i 100 km/t altså, selv om den er kvikk i byen.

Den kan også kjøres langt, og komforten er ikke så gal som
man kanskje skulle tro, men ladehastigheten er så lav at langturer ikke er noe
jeg vil anbefale dem som synes en times ladepause er mye.

25- til 85 prosent tok over en time med lading, og vi testa
på Ionity, så hastigheten på laderen var sånn sett ikke problemet her.

Ladekurven over her viser at det tar litt vel mye tid å få
dytta strøm inn på batteriene, og denne ladekurven har bare med den første
halvtimen av ladingen, for hastigheten synker og synker etter toppfarten på 28 kW.

Dette er ene og alene grunnen til at jeg vil påstå at de 3
små elbilene fra VAG-konsernet ikke er optimale for langturer.

De mest ihuga entusiastene for små elbiler kommer sikkert
til å dra disse her på langtur, og da kan nok Ionity eller Cirkle K som tar
betalt per kWt som er ladet vise seg å være gunstig kontra å stå en time å lade
hos noen som krever minuttpris.

Det tok altså over en time å få ladet fra 25- til 85 prosent
– og som det kanskje er mulig å tolke ut fra bildet var jeg vel begrenset
overbegeistret over ladehastigheten som mot slutten her var nede i relativt
kleine 9 kW.

Fra Ringdalskogen litt før Larvik der jeg ladet, og hjem til
Grimstad er det 151 kilometer, og med 85 prosent på tanken holdt det etter min
mening akkurat, mens andre vil si at det holdt med god margin.

Det ble ihvertfall kaldt da strømmen kom ned på rødmerkinga
på høyre side her, og varmeapparatet slo seg av… godt med varme klær i kulda
da!

Men etter en natt i hjemmeladeren var batteriet full-ladet
igjen.

I videoklippet over får du bli med på denne elbilens styrke,
nemlig trange bygater, og en liten forbrukstest, og litt om denne ladingen som
er beskrevet over her.

I vår testløype som vi også kjørte med Audi e-Tron 50 og 55
brukte vesle Seat Mii Electric 13,9 kWt/100km – og det er jo et ganske hyggelig
forbruk. Seat oppgir selv et forbruk mellom 14,4-14,9 kWt/100km.

Ettersom Seat Mii Electric var på Sørlandsbesøk, så fiksa vi
et lite søskentreff, så vi kunne få sett litt på likheter og forskjeller på
disse tre ganske like søsknene fra VAG.

Fra venstre: VW e-Up Range, Seat Mii Electric og Skoda
Citigo-e iV.

Det er ikke bare grillen foran og logoen som er litt ulik
mellom de tre søsknene, men lysdesignet er også ulikt, både på hovedlykter og
på tåkelyset.

Bakpå bilene er også lyktdesignet ulikt i tillegg til logoen
og bilenes navn.

Her ser du førermiljøet i Seat Mii Electric, som er den
rimeligste av søsknene, og inne i bilen merker man det på at rattet ikke har
fått noen knapper.

Går man opp et lite hakk på prisen og over på Skoda Citigo-e
iV så ser man at det har dukket opp litt knapper på rattets venstre side.

VW e-Up Range er den som kan bli dyrest, og her kan rattet
ha knapper på både venstre og høyre side, og man kan få verdens søteste
ryggekamera som vises i den noe gammeldagse radioen alle har.

Seat Mii Electric starter på 179.900 kroner, og da heter den
Basic. Går man opp til 189.900 får man Launch Edition med alt av utstyr
inkludert.

Seat bestilles på nett, også får man bilen levert hjem til
seg, og ettersom det er samme deler og utstyr som på Skoda og VW er det ikke
komplisert med service og slikt.

Forsetene kan justeres fram og tilbake, opp og ned, og man
kan justere ryggens vinkel. På turen fra Oslo til Grimstad ga setene helt fin
komfort, så det skal ikke stå på setene om man tar en langtur med bilen eller
ikke.

Også er det noe moro med enkle biler, når man finner ut at
den har cruisekontroll, og man må tenke tilbake til den gang man var mye yngre
for å betjene radioen og andre funksjoner. Det er enkelt, men ærlig og moro!

I baksetet er det 2 plasser med Isofix, og nei, jeg gikk
ikke baki her for å se om jeg fikk plass, selv om det kunne blitt en artig
podcast av det.

Bagasjerommet er faktisk på hele 250 liter, og det skulle
man kanskje ikke tro når man ser bilen utenpå, men dybden gjør at man får plass
til en god del baki her.

Så kan man jo legge ned baksetet som er delt 40/60, og da
kan man få hele 923 liter med plass baki vesle Seat Mii Electric.

Jeg må komme med en innrømmelse, for jeg har jo sett disse
små boksene fra VW på veiene før, og tenkt med meg selv:

Huff, stakkars de som må kjøre den!

Så jeg gledet meg ikke akkurat til å skulle kjøre rundt i
lille Seat Mii Electric i en uke… men så feil kan man altså ta.

Jeg måtte rett og slett ta meg i å tenke opptil flere ganger
at: «Denne var kul!» og det skjedde aller oftest under kjøring i byen.

Jeg gledet meg derimot ikke til en time med lading på
Kjerlingland på vei tilbake til Oslo, så jeg ville nok ikke reist mye på
langtur med denne bilen selv.

Les flere tester hos Nybiltester