Vi har sett på Firefly før verdenspremieren, og vi har testet innstegsmodellen Select fra 279.900 kroner, men nå er det altså toppmodellen Comfort vi har med oss på test. Den kom noe senere på markedet enn innstegsmodellen Select.
I Klimamenyen kan du velge seteknappen som tar deg inn i menyen for sete og ratt, der du kan ordne med varme i seter og ratt, ventilasjon i seter og massasje i seter.
Det er lett å trives i førermiljøet til Firefly, med god setekomfort, et ratt som har omtrent samme størrelse og form som rattet i Volvo EX60, og spaker på hver side av rattet som også Volvo EX60 har «hermet etter» er nesten litt moro.
Jeg som er en litt stor kar opplever plassen i Firefly som svært god i forhold til at dette er en liten bil.
Baksetene er det ikke mer forskjell på mellom Select og Comfort enn at det er skinn og alcantarapynt baki her, men, om man ser litt opp er det en forskjell.
Et glasstak som gir langt mer lys til de som sitter bak, men likevel god nok solskjerming for meg som sitter foran med lysømfintlige øyne. Det finner du ikke i Select.
Elektrisk bakluke til bagasjerommet er også noe Comfort har.
Ser du på de tidligere sakene om Firefly så ser du at selv jeg, som tar like mye plass når jeg sitter som en som er 190 centimeter lang, får plass i baksetet bakom meg selv. Det er imponerende!
Den nærmest enorme frunken viser jeg fram før bagasjerommet fordi det er såpass spesielt at en liten bil som Firefly kan ha en så gedigen frunk, her får flykofferten plass og mer til!
For å lettere forstå størrelsen la jeg oppi litt godsaker som målestokk. 2 kjekke kroker er det også til handleposer som kan henge her framme.
Bagasjerommet er også litt overraskende romslig med tanke på hvor romslig det er inne i bilen. Firefly er bare 4 meter lang, og har dermed en svingradius som man smiler av og koser seg med.
Bilens egenvekt er på svært så lave 1.492 kilo, mye takket være det vesle batteriet som vi straks kommer tilbake til. Maks vekt er bare 1.875 kilo, så du har bare 383 kilo til folk og bagasje, eller en nyttelast på 308 kilo om du vil.
Skiluke? nei. Hengerfeste? nei. Taklast? nei. Så nå vet du del 1 av årsaken til at dette er en «by-bil» eller «hverdagsbil» om du vil.
Batteriet er på 42,1 kWh brutto og 41,2 kWh netto, noe som forklarer den lave vekten, og den relativt lave WLTP-rekkevidden på 320 kilometer, som er grunn 2 til at dette er en «by-bil»/»hverdagsbil».
Grunn 3 er «hurtigladingen» som under optimale forhold kan ta 29 minutter fra 10 til 80 prosent – da kan jeg ikke påstå at turen fra Grimstad til Gardermoen var direkte artig, selv om bilens kjøreegenskaper er gode.
Som du kan se av videoen var ikke rekkevidden «helt rå» med piggfrie vinterdekk, veier som ikke var helt tørre hele tiden, og temperaturer som var relativt langt under «sommer».
Landeveistest: Snittforbruk 15,4 kWh/100 km – beregnet rekkevidde: 267 kilometer – fra vått til fuktig på veien og temperatur mellom 2-5 grader.
50/50-test: Snittforbruk 16,08 kWh/100 km – beregnet rekkevidde: 256 kilometer – fuktig til tørre veier, temperatur mellom 5-6 grader.
Motorveitester: 180-210 kilometer rekkevidde ut fra prosentberegning på ulike strekninger – snittforbruk: 20,29 kWh/100 km – beregnet rekkevidde: 203 kilometer. Temp 1-6 grader og veier som var fuktige til tørre.
De tre baklyktene som illustrerer Firefly-logoen synes de fleste er kule, men ikke aller er like begeistret for framlysene som har samme design. Selv synes jeg Firefly er en kul bil og et kult alternativ som svært få i Norge kjører rundt med.
Utstyrsnivået er helt drøyt bra i forhold til prisen og her får man utstyr få andre leverer til en bil på 4 meters lengde.
En forbedring siden testen sist sommer er muligheten for å dempe førerassistansen med en knapp/ett trykk – god løsning da disse var noe plagsomme.
Rett etter vår test kom det en oppgradering på softwaren til Firefly, så den blir bare bedre og bedre etter hvert som tiden går.
Mer komfort i kjøringen – forbedret førerassistanse og raskere lading ble nevnt som områder som ble forbedret, men det blir litt vanskelig å si mer ettersom det ikke var noe vi fikk testet da vi hadde bilen til test.
Om dette har gjort noe med nedbremsing i svinger på svingete vei – som veien mellom Froland og Evje – det vet vi ikke, men vi var litt skuffa da dette ikke var utbedret siden vår test i sommer, spesielt fordi bilen har så gode kjøreegenskaper.
Her ser du blindsonekameraet som dukker opp når du bruker blinklys, kjekt på motorvei og ikke minst i byen der syklister og sparkesyklister freser rundt i bybildet.
Er du på jakt etter en bil som er moro å kjøre, som har enormt mye utstyr og en lav pris, så bør du kanskje prøve en tur i en Firefly.
Men hvor gjør man det spør du kanskje, og det er et godt spørsmål, for de selges der man kan se og prøve biler fra Nio som er «moder-merket» bakom merket Firefly.
Nio har lokalisert seg i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg, Oslo, Sarpsborg og Trondheim – så her finner du også Firefly.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Test av Subaru Uncharted
- BMW iX3 50 xDrive: Rekkeviddemonster med herlig kjøredynamikk og rask lading
- Renault Twingo er liten, men fleksibel og mer praktisk enn man skulle tro
- Lexus RZ 550e F Sport: Hvor bra funker Steer-by-Wire?
