Du har kanskje ikke fått det med deg, for temperaturen foran et fotball-VM har aldri vært lavere enn den er foran årets, ironisk nok det varmeste verdensmesterskap i fotball noensinne, blåses i gang.
Grunnen er selvsagt FIFA-pampenes valg av VM-arrangør ‒ Qatar.
For hvordan kan et land fullstendig blottet for fotball-historikk, uten en eneste stor fotballarena, som ikke en gang hadde et kvinnelandslag før de faktisk søkte om å få VM, og som ikke godtar annen kjærlighet enn den mellom menn og kvinner, få dette arrangementet ‒ er et godt spørsmål.
Og på toppen kommer mesterskapet med en ganske så sær konsekvens, nemlig at alle de store ligaene må utsette det hjemlige seriespillet.
Qatar er nemlig et altfor varmt sted til å kunne arrangere et fotball-VM om sommeren som er det normale, men det brydde ikke FIFA seg om. De flyttet like godt helt arrangementet til november og midt i fotballsesongen til alle de store fotballnasjonene.
Kritikken har selvsagt haglet etter tildelingen, og resultatet er en dempet interesse foran det som normalt er en skikkelig festmåned for mange. Men uansett hva folk mener, så vil årets VM, det 22. i rekken med Frankrike som regjerende mester, blåses i gang 20. november.
Etter 63 kamper skal finalen spilles på Lusail Iconic Stadium 18. desember, og da vil årets verdensmestere i fotball være kåret.
Da var det langt mindre kontrovers om tildelingen av fotball-VM i 1974, for denne tilfalt en virkelig gigant i fotballverden ‒ Tyskland. Mer eksakt Vest-Tyskland.
Hjemmenasjonen var favoritt, og innfridde da de slo Nederland 2-1 i finalen. Selvsagt scoret Gerd Müller, kjent som «Der Bomber», det avgjørende målet for Tyskland. Og kanskje var det «luksus-transporten» som sørget for at den lille storscoreren var i toppform?
Eller kanskje bare medfødte evner, for å si luksus-transport er kanskje å ta det litt vel langt. Men Mercedes gjorde uansett det meste de kunne for alle 16 lagene som deltok fikk det behagelig, og stilte opp med den beste transporten som var tilgjengelig for 48 år siden.
Stjernemerket dukket opp til mesterskapet med en spesiell Mercedes-Benz O 302 til hvert av lagene, selvsagt drapert i nasjonens farger.
Over hos Mercedes-Benz Museum kan man se den viktigste av dem alle, en gul, rød og svart buss med «BR Deutschland» malt både over hele siden og fronten.
For det skulle absolutt ikke være noe tvil om hvilket lag som kom med denne bussen, og flagg som vaiet på toppen av bussen fjernet eventuelt tvil. I den gule, røde og svarte kom «Der Bomber» og resten av de vesttyske heltene.
Det aller beste er at dørene til bussen alltid står åpne for de som er så heldige og besøker det viktige museet, og en tur gjennom den tar deg også en med på en tur tilbake i historien. For når vi sier luksus, så snakker vi om moderne luksus tilbake i 1974.
De besøkende kan se et rødt-oransje setetrekkstoffet som lyser opp, og et trekk på hver av hodestøttene.
At det var en annen tid viser den kanskje aller største stjernen i finalen i 1974, selveste Johan Cruyff. Nederlenderen var beryktet for sin røykeavhengighet, og tok seg til og med en sigarett i pausen i finalen. Ja, selvsagt i garderoben.
Til tross for «20 om dagen» ble Cruyff kåret til VM’s beste spiller, og fulgte dermed i fotsporene til Pelé som fikk den tittelen fire år før.
Og de som tar seg en tur inn i VM-bussen til Vest-Tyskland kan se at røyking var ganske så normalt den gang, for hvert sete i spillerbussen var utstyrt med et askebeger. Og noe annet oppsiktsvekkende som nok Cruyff og de andre måtte vente med til etter kampene, nemlig en kran for å tappe øl. Energidrikk? Nope, glem det!
Det var selvsagt også toalett om bord, for som vi vet blir man ganske trengt av å drikke øl.
Foran, sikkert til glede for en bussjåfør som alltid skal være i godt humør, var det en gedigen frontrute, for det var nok ikke enkelt å tråkle denne bussen gjennom menneskemassene.
Ved siden av han satt kanskje piloten for landslaget, hovedtrener Helmut Schön. Eller kanskje selveste Franz Beckenbauer, «Der Kaiser», kaptein og hærfører.
VM-sangen «Fussball ist unser Leben» gikk helt sikkert sin seiersgang i bussen, for den var utstyrt med en Blaupunkt stereo radiokassettspiller. Spillerne selv spilte inn denne sangen før turneringen, og morsomt nok spilles sangen automatisk når museumsbesøkende kommer inn i bussen.
På utsiden av bussen kan man også se VM-logoen fra 1974 på som representerer en stilisert rullende fotball. Maskotene til det vesttyske laget hilste fansen på baksiden av bussen, Tip og Tap – to smilende gutter med røde kinn i det svart-hvite DFB-settet.
Maskotene var ikke overraskende tilgjengelig i form av en rekke suvenirer, som kosedyr og nøkkelringer, slips, barnepysjamas, ølkrus og sennepsglass.
At det står «BR Deutschland» på utsiden av bussen er altså fordi Tyskland fortsatt var delt, og laget til Den tyske demokratiske republikken på den andre siden av «jernteppet» deltok også i turneringen. På den bussen sto det «DDR», og dette laget forsvant ut av turneringen i andre runde. Sikkert like greit det ikke ble en finale mellom Øst og Vest.
O 302-bussen ble bygget fra våren 1965, og møtte selvsagt allerede den gang de høye kvalitetskrav som Mercedes satte til både hastighet, fjæringskomfort og brukervennlighet. Og bussen var også for første gang tilgjengelig med spesialutstyret klimaanlegg. VM-bussene fra 1974 hadde selvsagt dette, «Thermo King»-systemet var plassert bak på taket.
I 1976 hadde Mercedes produsert mer enn 32.000 eksemplarer av O 302. Luftfjæringen, i utgangspunktet spesialutstyr, ble montert som standard fra 1971 og utover.
Bussen var tilgjengelig med et utvalg av fire 6-sylindrede dieselmotorer og ytelser fra 93 kW til 176 kW (126 hk til 240 hk). Neste generasjon, O 303, gikk inn i produksjon allerede i 1974, noe som selvsagt hevet standarden for reisekomfort til neste nivå.
I tre og en halv uke reiste fotballspillerne til kampsteder over hele Vest-Tyskland i sine egne O 302. Til finalen, 7. juli 1974 i München, var det altså duket for et toppmøte mellom Vest-Tyskland og Nederland.
25 minutter etter avspark var stillingen 1-1. Gerd Müller scoret 2-1 med det som er hans aller mest kjente scoring. En tverrvending og en lynrask avslutning overrasket alle, inkludert keeperen.
Tyskland tok dermed sin andre tittel etter at de også vant VM i 1954, og vi får tro at det gikk noen liter øl gjennom kranene på bussen på vei tilbake til hotellet etter finalen.
Etter VM ble utrolig nok de 16 bussene lakkert om til vanlige busser og satt inn i vanlige ruter, så det finnes ingen spor av hvor de faktisk har blitt av.
Så den bussen som er på plass i Mercedes-museet en tro kopi av den som fraktet de tyske heltene, og er ikke uventet en av de aller mest populære kjøretøyene som står utstilt der.
Før vi ser bilder av den bussen, ønsker vi selvsagt Tyskland, Danmark og de andre 30 andre lagene lykke til i årets fotball-VM, og det er en ting vi ganske så sikre på ‒ det er ikke tappekraner i bussene som vil frakte spillerne til de åtte stadionene i Qatar ‒ et land med svært strenge alkohollover.
Og vi er vel heller ikke så overbevist om at Lionel Messi tar seg en røyk i pausen.
Les også:
