I 2010 satte Bugatti Veyron 16.4 Super Sport en ny hatsighetsrekord for biler med 431 km/t. 12 år senere tar Bugatti adjø med W16-motoren med en toppløs bil som mest sannsynlig matcher denne.
Å lage superbiler som går over 400 km/t er en krevende øvelse, for aerodynamikken må være helt perfekt slik at bilen holder seg stødig til underlaget selv i slike ville hastigheter. For selv den aller minste ustøhet kan ende i katastrofe.
Å kappe taket av en bil og sende den over 400 km/t er selvsagt helt utenkelig, for luften som fyker rundt bilen blir da altfor ustabil. Eller?
Vel, om merket heter Bugatti er åpenbart det meste mulig. Også det å lage et toppløst monster som enkelt bikker 400 km/t ‒ med god margin.
Det franske supermerket skal nå ta adjø med den berømte W16-motoren som i dag kommer i en konfigurasjon som huser elleville 1.600 hestekrefter, for sammen med elbilmerket Rimac skal nå Bugatti elektrifiseres.
Den aller siste modellen som får en W16-motor er ikke uventet basert på en Chiron, for det er alle de siste spesialmodellene til Bugatti. Denne gang har de døpt bilen W16 Mistral, og navnet avslører hva dette handler om.
Mistral er nemlig navnet til et vindfenomen som pisker inn fra Middelhavet og skaper kalde gufs for folkene som for eksempel befinner seg i Marseille og på Sardinia. Det betyr at Bugatti W16 Mistral er en luftig sak, og mer eksakt en toppløs roadster.
Og den skal forflytte seg lynraskt.
‒ Å effektivt administrere både termodynamikk og aerodynamikk er nøkkelen til å oppnå mer enn 420 km/t i en åpen bil, selv med 1.600 hk fra kanskje den mest avanserte bilmotoren som noen gang er laget, sier Emilio Scervo, teknologisjef i Bugatti Rimac.
‒ Vi må tenke veldig nøye gjennom hvordan vi former W16 Mistral for å lede luft gjennom bilen og rundt bilen for å finbalansere både kjøling og aerodynamikk. Men selvfølgelig må vi gjøre alt dette med en følelse av eleganse som passer en Bugatti roadster. En bil som både er designet for formålet, men som samtidig framkaller en følelse av tidløshet.
Fysikkens lover får man som kjent ikke gjort noe med, så det gjelder å takle disse på en best mulig måte. Nedover blir det litt teknisk, men heng med ‒ for dette er ganske interessant.
Bugatti har blant annet gjort fronten bredere, dypere og med en mer tredimensjonal tolkning av den berømte Bugatti hestesko-grillen. Dette åpner for at det holder med et luftinntak foran for å kjøle ned alle de tingene som kan gå varmt, og sideinntakene kan dermed brukes til å gi luft til intercoolerne.
Bugatti forklarer at luftstrømmen rundt de fremre hjørnene styres av to inntak, en ved rattet og en som er sømløst integrert i et nytt tredimensjonalt lyktdesign. Luften ledes fra et område med høyt trykk til lavtrykksområde i hjulbrønnen, som ellers ville skape turbulens og luftmotstand som ville ha påvirket bilens ytelse.
‒ Bilens frontale utseende domineres av disse store inntakene, og selv om dette er en gjenkjennelig Bugatti, er vi inspirert av løsninger fra spesialmodellene Divo, Centodieci og La Voiture Noire. Frontruten vikler seg rundt i et elegant visirmotiv og fronten blir mer vertikal for å skape et design som er både formet for hastighet og skjønnhet på samme tid, sier Achim Anscheidt, designdirektør for Bugatti Rimac.
En roadster betyr også at de må fornye den berømte C-linjen til Bugatti, som markerer profilen til Chiron. Bugatti sier at designlinjen som går rundt sideluftinntaket nå kobles inn i den øvre kanten av sidevinduene og forvandles deretter tredimensjonalt over den øvre kanten av frontruten.
Dette høres vanskelig ut, og det var da heller ikke enkelt.
‒ For å få det riktig trengte vi å skille luftinntaket til motoren fra luftinntaket for oljekjøleren, sier Achim.
‒ Om vi holdt dem sammen, ville inntaket på hver side av bilen ha blitt forstørret langt over proporsjonene. Så i stedet vender vi tilbake til Veyron 16.4 Vitesse og Type 57 Roadster Grand Raid ved å inkorporere motorluftinntak bak hodestøttene for passasjerene. Denne løsningen er både elegant, funksjonell og trygg. De slanke sideinntakene er proporsjonalt perfekte og tilfører luft rent til oljekjølerne, mens motorinntakene til nakkestøtten skaper en enorm følelse av lyddrama, samtidig som de jobber for å beskytte passasjerene i tilfelle en velt.
Videre forklarer Bugatti at luften som tas gjennom sidene blir kanalisert over de to radiatorene ‒ en på hver side ‒ over bakhjulene og deretter ut gjennom de X-formede baklyktene ‒ noe som er inspirert av superbilen Bolide.
Det er ventilasjonsåpninger mellom X-lysene, og dette skaper igjen et trykkfall mellom sideinntakene og utløpene på baksiden av W16 Mistral. Dette hjelper til med å styre temperaturen på motoren, selv under høye temperaturer, forklarer Bugatti.
‒ W16 Mistral vil være i stand til å kjøre 420 km/t i «Top Speed»-modus, samtidig som den inspirerer ultimat tillit hos sjåføren, sier Scervo.
‒ Suveren kontroll under alle forhold og i alle hastigheter er en kjernedel av Bugattis DNA, og for å levere denne egenskapen er aerokartet til W16 Mistral nøye definert. Gjennom syntesen av ingeniørdyktighet og designtalent, oppnår W16 Mistral en delikat balanse mellom luftmotstandsreduksjon og marktrykk gjennom sin nøye utformede frontsplitter, aerodynamiske understell og høyenergiluftstrømmen rundt den bæreflateformede bakvingen når den brukes.
Når «Top Speed» aktiveres vil bakvingen gi minimal luftmotstand, og den bakre diffusoren er optimert fordi marktrykket som slike lager ikke straffes i særlig grad av luftmotstand.
Diffusorkanten er også litt større, noe som bidrar til å opprettholde bilens håndtering og toppfart.
‒ W16 Mistral er et spesielt øyeblikk i historien til Bugatti, sier Achim.
‒ Den type bil som vil bli sett på plenene til de beste Concours d'Elegance-arrangementene i flere tiår ‒ eller til og med århundrer. Vi skapte et tidløst interiør for denne bilen, inkludert introduksjonen av et intrikat vevd skinn brukt på nydesignede dørpaneler, omhyggelig testet og produsert i henhold til Bugattis kvalitetsstandarder. Og som et et nikk til W16 Mistrals berømte forfedre, som Type 41 Royale, gir girskifteren – maskinert fra en solid aluminiumsblokk – et snev av tre og en rav-innsats med Rembrandt Bugattis berømte «dansende elefant»-skulptur innelåst.
Om vi ikke er så heldige at Arne Fredly klarer å kapre en slik, kan ingen av oss forvente å se en W16 Mistral i nærheten av Norge. Bugatti skal nemlig kun lage 99 eksemplarer, og for de som måtte lure ‒ prisen lyder på 5 millioner euro. Ikke at det betyr noe ‒ alle bilene er for lengst solgt.
Utleveringene skal starte i 2024, men en bil er allerede laget. Nemlig den som du kan se bilder av under.
Les også:
