Klimaanlegget kan være din beste venn når sommervarmen blir litt vel drøy, men da må det fungere som det skal. (Fotos: Bil24)

Tabben som kan gi glohet bil

Det er varmt over hele Norge, og den kanskje aller beste plassen for å avkjøle seg er i en bil. Ja, om klimaanlegget fungerer som det skal.


Deler av Norge har opplevd tropisk varme, og mange har nok slitt litt når tempen plutselig skyter i været som julekvelden på kjerringa. Et smart tilfluktssted for å kjøle ned en vel oppvarmet kropp er faktisk bilen.

De fleste moderne biler har et klimaanlegg som det er mulig å stille inn på litt mer normale sommertemperaturer som vi vanligvis har her i nord, og dermed få en liten pause om varmen blir for intens.

Dessuten er et klimaanlegg viktig for sjåføren som holder seg kvikkere i mer behagelige temperaturer, og kanskje litt overraskende er det til slutt også viktig for bilens helse. Det kommer vi tilbake til.

For først er vi nødt til å slå i hjel en litt dum myte.

Det er nemlig mange som tror at vanlig service også omfatter klimaanlegget, og en fersk undersøkelse gjennomført av YouGov for Autobransjens leverandørforening (ABL) viser at hele 3 av 10 tror dette.

3 av 10 tror også at verkstedet kontrollerer og følger opp klimaanlegget på eget initiativ.

Begge tingene er i de fleste tilfellene feil.

– Samlet sett viser svarene at drøyt 60 prosent har et passivt eller ubevisst forhold til behovet for klimaservice. Mange av dem kan få en lite behagelig påminnelse i løpet av ferieturen, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.

Bileierne tenker rett og slett ikke på klimaanlegget, for i undersøkelsen svarer kun 15 prosent at de ber verkstedet gå over klimaanlegget. Nærmere 1 av 4 svarer at de bare tar opp spørsmålet ved mistanke om at noe ikke fungerer som det skal.

Dette blir også bekreftet av bilforhandlere, for veldig ofte får disse inn innbyttebiler med et klimaanlegg som ikke fungerer som det skal. I verste fall kan det gå utover innbytteprisen.

‒ Klimaanlegget trenger vedlikehold, og ofte inngår ikke dette i det ordinære serviceprogrammet. Det er behov for rens annethvert år, og etterfylling av gass kanskje hvert 3. eller 4. år. Etter hvert kan det også oppstå lekkasjer som må tettes, sier Hansen.

ABL forklarer at klimaanlegget inneholder kjølegass, gjerne fra 500 gram til litt over en kilo. De sier videre at opp mot 10 prosent siver årlig ut gjennom koblinger og pakninger, og det er dette tapet som kompenseres for gjennom etterfylling.

Ole Fredrik Havaska, Norges-sjef for Elektro Partner som leverer tekniske løsninger og utstyr til bilverkstedene, sier at dette bør gjøres av fagfolk slik at det blir riktig utført ‒ og for å være sikker på at det fylles på riktig gass.

– Ved service benyttes en stasjon for diagnose, trykktesting og fylling av gass, forklarer Havaska.

‒ Dessverre finnes mye av det vi betegner som «falsk kjølegass» i omløp utenom den autoriserte bransjen. Den kan i verste fall infisere kjølekretsen med skadelige stoffer.

Han advarer spesielt mot spraybokser med kjølemiddel som inneholder propan eller butan, og sier at dette i en del tilfeller gi risiko for brann eller eksplosjon.

Et velfungerende klimaanlegg er viktig for de i bilen, og altså bilen selv. Da spesielt el- og hybridbiler.

– Disse bilene benytter anlegget også til viktige funksjoner som temperaturstyring av batteriet. I elbilene er klimaanlegget en langt mer vital del av teknikken totalt sett enn i fossildrevne biler, påpeker Havaska.

Og det er heller ikke sikkert at jevnlig etterfylling er nok til å holde klimaanlegget i toppform, for ABL sier at etter noen års bruk kan det vise tegn til funksjonssvikt ‒ ofte på grunn av skader eller utslitte komponenter.

– Når vanlig etterfylling kun gir kortvarig effekt kan det være nødvendig å teste med sporstoff for å finne større lekkasjer, sier Hansen i ABL.

‒ Ved mistanke om redusert funksjonsevne er det lurt å få gjort noe med klimaanlegget før man legger ut på en lang og varm ferietur.

Les også:

 

 

 

Les mer om:

Nyheter Forbruker