Tidligere i uka hadde vi en sak om at selv om trafikken hadde gått kraftig ned grunnet korona-tiltakene, hadde luftforurensingen faktisk gått opp. Ja, det høres lite logisk ut.

Men grunnen til at det for eksempel har vært rødt luftnivå i
Oslo er ikke eksosutslipp, men det generelle svevestøvet.

‒ Det er vår, og når snø og is smelter ligger det mye
veistøv langs veiene. Når bilene kjører forbi, virvles dette støvet opp og
registreres av målestasjonene for luftkvalitet, forklarte forskningsdirektør
Britt Ann K. Høiskar hos NILU.

Dette er ikke noe nytt problem, og de store etatene har
jobbet med å dempe svevestøvet i flere år.

Blant annet har Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og
Folkehelseinstituttet satt sammen en gruppe som har utredet om grenseverdiene
for svevestøv i uteluften burde skjerpes.

Og de har kommet til at grenseverdiene må nedjusteres, og de
mener at nye krav som gjør at kommunene må ta grep gir større helsegevinster
enn det er kostander knyttet til dette.

– Vi anbefaler strengere regler for hvor mye svevestøv det
kan være i lufta i Norge. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for
sårbare grupper, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

En arbeidsgruppe fra disse etatene, som også inkluderte
Meteorologisk institutt, har gjennomført arbeidet og utarbeidet faggrunnlaget
for den nye anbefalingen.

– Vi lanserte nylig tjenesten Luftkvalitet i Norge, som på forhånd
beregner hvordan luften blir. Slik kan sårbare grupper unngå områder med
forurensning. Men det viktigste er jo å forbedre luftkvaliteten, og det kan vi
gjøre ved å sette lavere grenseverdier, sier Hambro.

De foreslåtte grenseverdier er:

• 10 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra
  dagens 15.
• 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra
  dagens 25.
• 25 tillatte overskridelser av 50 μg/m³ (i
  døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30.

Det er altså ikke eksosutslipp som er det største problemet for luftkvaliteten i norske kommuner, men svevestøv som blant annet kommer grunnet bruk av piggdekk og dårlig feide veier.

Tiltak som foreslås inkluderer mindre bruk av piggdekk,
nedsatt fartsgrense i vinterhalvåret (miljøfartsgrense), bedre renhold og
støvdemping av veier samt tiltak mot svevestøv i tunneler.

Miljødirektoratet sier at 17 av de større kommunene allerede har satt inn tiltak for å dempe svevestøvet, men at i flere av disse må det muligens gjøres enda mer. De mener også at i 25 andre kommuner antagelig må gjøres tiltak.

Som vi ser av de nye foreslåtte grenseverdiene er det to typer
svevestøv, og disse er delt opp i partikler under henholdsvis 2,5- og 10
mikrometer.

En utfordring for de aller minste partiklene er vedfyring,
og Miljødirektoratet sier at noen kommuner må redusere vedfyringen for å klare
de nye grenseverdiene. Dette kan ifølge direktoratet gjøres ved å få flere til
å bytte til elektrisk oppvarming eller moderne vedovner som brenner renere.

Luftforurensing er det største miljøproblemet i Norge når
det kommer til folks helse, og svevestøv er den største faktoren for luftforurensing.

– Svevestøv påvirker en rekke sykdommer, som astma, KOLS,
hjertekarsykdom og diabetes, men også mottakelighet for luftveisinfeksjoner
synes å øke, sier Johan Øvrevik, seksjonsleder for Luft og støy ved
Folkehelseinstituttet.

I likhet med korona-viruset er det gruppen som i
utgangspunktet er mer utsatt enn de friske som er mest utsatt, slik som barn,
eldre og personer med underliggende sykdommer.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at rundt 1.300
for tidlige dødsfall i Norge i 2016 kunne knyttes til eksponering av fint
svevestøv.

Luftforurensning utgjør altså ikke en stor helserisiko for
mange av oss, men påvirker på samme tid en stor del av befolkningen.

Dermed mener Folkehelseinstituttet at den samlede
helseeffekten betydelig, og det totale regnskapet for samfunnet går i pluss ved
å investere i nye tiltak som demper svevestøvet.

– Beregningene våre viser at luftkvaliteten vil bli bedre
for mange mennesker hvis vi senker grenseverdiene og gjennomfører tiltak for å
nå dem. Dette vil gi bedre utemiljø for barn og færre dager der astmatikere
plages av svevestøv, sier Øvrevik.

Rapporten med de nye grenseverdiene og tiltak er satt sammen
på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet, og disse skal nå vurdere videre oppfølging.

Fakta om svevestøv:

• Små, luftbårne partikler som kan pustes inn.
• Stammer gjerne fra vedfyring, eksos, asfalt,
  bremser og dekk.
• Kan også komme til Norge fra andre land som
  langtransportert luftforurensning.
• Kalles også partikulært materiale (PM).
• PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under
  henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm).
• Det er disse partikkelstørrelsene det er satt
  grenseverdier for.
• Konsentrasjon av svevestøv i lufta måles i
  mikrogram per kubikkmeter (μg/m³).

Les også:

• Hammond full av rekkeviddeangst
• Jøss, Lego har laget Dom’s Charger
• Vil masseprodusere 3D-printede pustemasker