‒ Regjeringen legger opp til en historisk satsing på samferdsel i neste års statsbudsjett, slår samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fast.
‒ Spesielt retter vi innsatsen mot å ta vare på det vi har, og utbedre der vi kan. Å prioritere drift og vedlikehold betyr bedre trygghet for folk i trafikken, bedre klimatilpassing og bedre militær mobilitet. I tillegg prioriterer vi blant annet å starte det største samferdselsprosjektet noen gang, Arna-Stanghelle. Heilt konkret foreslår vi å løyve totalt 96,1 milliarder kroner til samferdsel i 2025.
Blant annet skal 50 millioner brukes til å ruste opp bruer slik at de takler militær transport, og 1,1 milliarder skal gå til drift og vedlikehold av veiene som skal gi mer trygghet.
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) sier at veibudsjettets andel er 2,42 prosent mot 2,28 prosent for 2024, og at det ikke er et dårlig budsjett. Men heller ikke et godt.
De har også lagt merke til at regjeringen vil avvikle ordningen med særskilt tilskudd til fylkesveier, og legge dette inn i den frie rammen til fylkeskommunene.
‒ Staten må sammen med fylkene identifisere noen spesielt viktige fylkesveistrekninger. Dette kan være at de er høyt ulykkesbelastet, har høy verdi for næringslivet eller av andre grunner er viktig i nasjonal sammenheng. Deretter må staten og fylkene gå sammen om å få gjort noe med disse veiene, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen.
NAF er på sin side skuffet over veivedlikehold-delen, og påpeker at pengebruken er langt unna å møte behovene.
‒ Dette er ikke nok, og spesielt satsningen på fylkesvei er skuffende, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Det skal brukes 481 millioner mer på mer på fylkesveiene i 2025-budsjettet, men dette er ifølge NAF en halv milliard unna det nivået de selv la opp til i Nasjonal transportplan (NTP) lagt fram før sommeren.
Også pengebruken på vedlikehold av riksveier er under nivået foreslått i NTP.
– Dette er skuffende og langt unna de forventningene de selv har sådd, sier Handagard.
‒ Pengebruken på fylkesvei må økes mer og raskere enn det regjeringen nå legger opp til. Forfallet på fylkesveiene er oppe i rundt 100 milliarder kroner. Derfor forventer vi at potten til fylkesveiene økes kraftig når regjeringen skal forhandle budsjettet.
NAF er også kritisk til satstingen på skred- og rassikrig, som de sier er for svake.
– Veiene vil måtte stå imot større påkjenninger fremover fra endringer i klima og nedbør. Bare i år har viktige veier måtte stenges flere steder som følge av flom og skred. Å sikre veiene burde derfor prioriteres høyere, sier Handagard.
NAF påpeker at det å kutte den årlige overføringen til fylkesveiene foreslått i NTP med over 500 millioner kroner vil gå utover satsingen rundt sikkerhet for motorsykkel, som sliter med høye tall når det kommer til alvorlige ulykker.
‒ Fortsatt vil fylkesveiene være farlige for oss som kjører motorsykkel, sier Jan Harry Svendsen, leder for NAF MC.
‒ Det betyr at norske motorsyklister fortsatt må leve med hull, langsgående sprekker, farlig sideterreng og veifeller på fylkesveiene. I sum betyr det redusert trafikksikkerhet for motorsyklister.
Regjeringen legger også til grunn høye bominntekter. De anslår årets bomfangst blir på 15,8 milliarder kroner, ser for seg 15,4 milliarder i 2025 mens den i fjor ble rekordhøy med hele 16 milliarder.
– Disse tallene viser at bilistene fortsatt vil få høye bompengeregninger fremover. Flere store veiutbygginger medfører også høye bompenger. Vi savner nye politiske initiativ for å få ned bompengebelastningen for folk, sier Handagard hos NAF.
Det blir kun noen mindre justeringer drivstoffavgiftene neste år, og trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) er foreslått noe lavere for bensin- og dieselbiler og økes for elbiler.
– Det er riktig å ikke skru opp avgiftene på drivstoff, slik vi har kunnet frykte. Selv om det ikke blir kutt i drivstoffavgiftene neste år, er vi fornøyd med at de i stedet står på stedet hvil, sier Handagard.
‒ Likevel er det en underlig vei å gå å sku opp avgiften på å eie elbil, som nå er i ferd med å bli de nye folkebilene.
Både Norsk elbilforeningen og Møller som kun tar inn en rekke helelektriske nye personbiler er kritisk til budsjettet.
Nå holder regjeringen momsgrensen uendret, så dermed slipper nye elbiler som koster under en halv million kroner denne utgiften.
‒ Vi er glade for at regjeringen har hatt is i magen og fryst kjøpsavgiftene på bil i neste års budsjett. Særlig at momsgrensen på elbiler er beholdt er viktig, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Også Elbilforeningen er fornøyd med akkurat det.
– Regjeringen burde gjort mer for å dra 2025-målet i havn. Det er viktig at kjøpsavgiftene for elbiler holdes i ro, men avgiftene på nye fossilbiler burde vært økt. Og regjeringen svikter de elektriske varebilene, sier generalsekretær Christina Bu hos Elbilforeningen.
De er ikke overraskende ganske kritiske til at regjeringen vil kutte i trafikkforsikringsavgiften for fossile biler, men ikke for elbiler.
‒ Dette er en antimiljøavgift. Det er rett og slett harry at regjeringen gjør det billigere å forurense, sier hun.
‒ Dette sender et dårlig signal til alle de som vurderer å bytte til elbil landet rundt.
Norges største bilimportør, Harald A. Møller, sier at det ikke kom noen grep som gjør de trygge på fortsatt elbilvekst i 2025.
– Vi gjorde Volkswagen personbil til et fullelektrisk merke allerede fra 1. januar i år, med tro på at også regjeringen stod ved 2025-målet, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller.
‒ Nå er budsjettforhandlingene og SV siste mulighet til å nå elbilmålet, samtidig som vi tvinges til å vurdere å gjenoppta salget av Volkswagens personbiler med forbrenningsmotor.
Bilimportørenes Landsforening er dog langt mer positive til det foreslåtte budsjettet, og sier at det er i tråd med innspillene de kom med. Men også de er litt skuffet.
‒ Dette er i tråd med våre innspill, og helt nødvendig for å opprettholde farten i det grønne skiftet. Vi er glade for å ha blitt lyttet til, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Bilimportørenes Landsforening (BIL).
‒ Tiden vi har lagt bak oss har vist at markedet er svært sensitivt for avgiftsendringer. Vi ser også at land som har fjernet incentivene for tidlig har fått en markant nedgang i salget. Derfor er vi glade for at regjeringen kun inflasjonsjusterer dagens avgifter, og med det gir forutsigbare rammer for medlemsbedriftene våre, og for bilkjøperne.
Han peker på et litt oversett felt, nemlig å fase ut mer trafikkfarlige eldre biler mot moderne som tåler langt mer når det går galt.
‒ Det er vel og bra med ambisiøse mål, men om vi havner på 97 eller 100 prosent elbilandel i nybilsalget i 2025 er ikke avgjørende. Det viktigste er at vi får flest mulig over på nye og sikrere, utslippsfrie biler. For å få til det trenger vi forutsigbarhet, og det opplever vi at dette budsjettet gir på personbilsiden, sier han.
Andersen er dog kritisk til at budsjettet ikke gjør nok for nyttekjøretøyene som også Bu etterlyste, og selv om vare- og lastebiler ikke får økte avgifter mener han at disse fortsatt har en lang vei å gå.
– Elbileventyret i Norge har vist oss at nøkkelen er kraftfulle, forutsigbare og ubyråkratiske incentiver. På nyttekjøretøysiden er vi skikkelig bakpå, til tross for at denne kjøretøygruppen faktisk står for halvparten av utslippene. Men her er intencivene enten fjernet, eller så er de altfor puslete til å stimulere salget i stor nok grad, sier Andersen.
– Er det én ting vi skulle ønsket oss, som dette budsjettet ikke bærer preg av, er det sterkere virkemidler på nyttekjøretøysiden. Vi trenger kraftfulle incentiver på bruk, men ikke minst på kjøp. Her kan vi kopiere vår egen suksess fra personbilsiden og igjen ikle oss den gule ledertrøya, men det er dessverre ikke prioritert i neste års budsjett, sier Andersen.
Regjeringen legger opp til videre satsing rundt lading rettet mot de største kjøretøyene, og foreslår også 1,2 milliarder til Enova for å styrke utskiftingen av tunge kjøretøy.
Ap og Sp foreslår også 32,6 milliarder kroner til vedlikehold og utbygging av jernbaneinfrastruktur, og vil legge 50 millioner i potten for å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslipps fartøy i luftfarten.
– Transportsektoren står for en tredel av norske utslipp, og for å nå klimamålene våre må disse utslippene reduseres kraftig, sier samferdselsministeren.
‒ Byvekstavtalene og andre tilskuddsordninger skal hjelpe byene til å nå målet om at økningen i persontransporten skal skje til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.
Les også:
