Det blir kalt for den perfekte stormen. Renta går opp, matprisene går opp, drivstoffprisene går opp og strømprisene går opp. I tillegg kommer det moms på elbiler over 500.000 kroner til neste år.
Det eneste som tilsynelatende går ned er sparepengene.
Og mens myndighetene i andre land iler til med støtteordninger, skal norske myndigheter utrede tiltak nærmest i det uendelige. Det er nå nærmere ett år siden (oktober 2021) at Sør-Norge satte sin første rekord for historisk høye strømpriser, og siden har bare pilene pekt oppover.
Men politikerne har iallfall klart å få på plass en foreløpig strømstøtte for privatpersoner, men da er det verre med drivstoffprisene som brøt barrieren på 20 kroner etter at Russland angrep Ukraina for mer enn et halvt år siden.
Nå har distriktene nådd en slags smertegrense, og etterlyser tiltak som senker pumpeprisene. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Norstat for NAF.
‒ To av tre i distriktene etterlyser avgiftskutt på drivstoff, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Folk i byene er generelt truffet mindre av de høye pumpeprisene, både grunnet mer kollektiv, kortere avstander og en tettere andel elbiler, og det er «kun» 30 prosent på de mest folketette plassene som vil ha avgiftskutt på drivstoff.
Men på både de litt mindre sentrale stedene og ute i distriktene er det et klart flertall for et slikt avgiftskutt, henholdsvis 55 prosent og 66 prosent. Se for øvrig de komplette resultatene lenger ned.
Man kan også se en slags motsatt trend når det kommer til strømstøtten.
Et klart flertall av de i byene og sør i landet vil ha en strømstøtte, mens under halvparten av de som bor på de minst sentraliserte plassene vil ha en slik.
Så spesielt de i nord føler nok at de er i en tap-tap-situasjon ‒ med en strømstøtte de ikke blir truffet av og en manglende politisk interesse for å gjøre noe med drivstoffprisene.
‒ I mange distriktskommuner, spesielt i Nord- og Midt-Norge der strømprisen har vært lavere, gjør de skyhøye drivstoffprisene et større innhogg i økonomien enn det strømmen har gjort til nå, sier Handagard.
‒ Men det er ingen tegn til at energikrisa er på hell, og det er viktig at regjeringen skaper trygghet for folk både i by og bygd.
Spesielt for Senterpartiet som har finansministeren er høye drivstoffpriser et stort politisk problem. Før valget lovet de nemlig at pumpeprisen aldri skulle over 20 kroner i en regjering de var en del av, men det har den nå vært i seks måneder. Velgerne er åpenbart ikke fornøyde med Sp, som har falt som en stein på meningsmålingene og nådde en ny bunn med kun 5,4 prosent denne uken.
NAF peker på kutt i avgiftene og direktestøtte til bilistene som løsninger, noe de blant annet har gjort i Sverige.
‒ Strømstøtten går ut til alle, mens kutt i drivstoffavgiftene vil gi en håndsrekning til bilistene som har levd med høye priser lenge nå. Folk i distriktene er avhengige av bilen i hverdagen, og færre har gått over til elbil i Distrikts-Norge, sier Handagard.
De har regnet på utgiftene, og kommet fram til at det koster nesten syv ganger så mye å fylle dieselbilen som å lade elbilen, og krever ordninger som er målrettet til eierne av diesel- og bensinbiler.
‒ I distriktene er avgiftskutt på bensin og diesel svært viktig for folks økonomiske trygghet nå, sier Handagard.
Undersøkelsen avdekker heller ikke overraskende at det er folk med lave og middels inntekter og ute i distriktene som mest etterspør avgiftskutt på drivstoff. Slik er det ikke med strømstøtten, hvor kravet om en slik støtte også sterkt også blant folk med inntekter opp til 600.000 kroner.
‒ Strømstøtten er viktig i alle grupper av befolkningen, men har mest betydning der strømprisen er høy, påpeker Handagard.
‒ Det er blant elbileierne vi finner flest som sier fortsatt strømstøtte vil gi dem trygghet fremover, hele 70 prosent. Det ikke rart med tanke på at strømstøtten dekker om lag to tredjedeler av regningen når du lader elbilen hjemme.
Men de som fyller bilen på bensinstasjonen må altså ta hele prisoppgangen selv.
Slik svarte de spurte på spørsmålet: «Hvilke tiltak er det viktigst at regjeringen gjør for å skape trygghet for din økonomi fremover? Flere svar mulig, gruppert etter sentralitet.»
Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud.Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner.Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2.Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.Les også:
