NAFs Trafikantbarometer 2025 har tatt tempen på den nye favoritt-melkekua til lokalpolitikere, nemlig bomringer.
– Stadig flere byer får bomringer, samtidig er det færre som synes det er greit bompenger brukes på denne måten, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, som retter en advarende pekefinger mot politikerne.
– Bomringer er ikke lenger et storby-fenomen. Også mindre byer har de siste årene innført bompenger, med høye kostnader for bilistene. Vi mener disse tallene er et varsko om at bruken av bompenger har gått for langt, sier Handagard.
Nå er det ikke slik at bomringer har vært en favoritt hos bilistene, men dette har hatt såpass mye støtte at 37 prosent syns det var greit tilbake i 2017.
I år viser undersøkelsen hvor 4.181 har deltatt at kun 30 prosent støtter bomringer i byene, dermed mener 7 av 10 at dette ikke er ok.
– I 2019 var det en massiv debatt om bompenger, og det ga utslag i kommunevalget det året, sier Handagard.
– Vi mener det er på tide med en ny debatt om bomringene og om bompenger virkelig er riktig måte å finansiere både vei, sykkeltiltak og kollektivtrafikken i byene.
NAF sier at i bypakker og byvekstavtaler kreves bompengene inn lenge før tiltakene som skal gjøre det enklere å sette fra seg bilen er på plass.
Bomringer er altså en relativt ny metode lokalpolitikere har oppdaget for å samle inn midler til prosjekter som retter seg mot alle i byene, og dette smitter nå fra de største byene og til mindre. Byer som Kristiansund, Haugesund/Karmøy og Tønsberg har nå bypakker, mens Kristiansand og Fredrikstad/Sarpsborg har inngått byvekstavtale med staten, opplyser NAF.
Begge deler betyr bomringer, og på samme tid har takstene i bomringene blitt satt opp i flere byer for å få finansieringen til å gå opp. Og her er det også et paradoks.
– Det seiler opp en finansieringskrise for byene. Bompenger skal både få trafikken ned, og finansiere alternativene til bilen. Det er en motsetning som ikke lar seg løse, sier Handagard.
NAF sier at motstanden mot bompenger er spesielt sterk i og rundt de mindre byene, for i disse er det ofte ikke gode alternativer til bilen og avstandene kan være store. Resultatet er at bilistene må punge ut for å komme seg til jobb og aktiviteter, og det kommer altså på toppen av alt annet som er blitt dyrere.
– Flere av byene som nå har innført bompenger, har et dårlig kollektivtilbud. Vi er derfor ikke overrasket over at støtten til bompenger synker, sier Handagard.
Bompenger skulle opprinnelig finansiere veiprosjekter, og går inntektene til dette formålet er bilistene mye mer positive. Rundt 6 av 10 godtar at bompenger kreves inn for å bygge vei.
– Når bompengene først kreves inn etter at veien er ferdig bygget, ser i hvert fall folk hva de betaler for, sier Handagard.
– Vi mener veier bør finansieres av felleskapet, ikke med bompenger. Samtidig forstår vi at folk lettere gir støtte til disse bompengene, fordi det uten bompenger knapt ville blitt bygget nye veier.
NAF Trafikantbarometer 2025 er utført av Norstat for NAF i perioden februar-april 2025, og dette var spørsmålet om bomringer:
Bompenger blir i dag hovedsakelig brukt på to ting: Strekningsvise utbygginger av veinettet og «bypakker» i byene, hvor det inngår tiltak knyttet til vei, kollektivtrafikk og gang/sykkelvei. I hvilken grad synes du at det er greit at bompengene går til... bypakker/veibygging
Les også:
