Det finnes et utall forskjellige motorer, og ikke bare når
det kommer til alternativer som diesel, bensin og el. For motorer er også
forskjellig når det kommer til ting som størrelse, oppsett og design. Og ikke minst løsninger.
løpende bånd, både i form av tog, sykler, motorsykler, 3-hjulinger, biler og til
slutt større kjøretøy. Mennesket drømte også om å fly som fuglen, og i 1903 klarte
brødrene Wilbur og Orville Wright endelig å få oss opp i luften også. Dette
skulle også få betydning for Mazda RX-7. Jepp, helt sant. Under 1. verdenskrig lå som kjent soldatene i skyttergravene
og plaffet løs på hverandre, men generalene så også at det var flere måter å
krige på. For eksempel via luften ved å bruke disse nye fly-tingene. For at disse skulle klare å ta til vingene måtte de være
lette, og en diger motor var alt annet enn nettopp det. Løsningen var en roterende motor, kalt «rotary» på engelsk.
Prinsippet var det samme, men med en vesentlig forskjell. For i en slik motor vanligvis
i stjerneform var det sylinderhuset som roterte, mens stemplene forble statiske.
Altså en slags omvendt løsning av den vanlige motoren, der stemplene går opp og
ned og sørger for drivkraften. Men da flyindustrien ikke lenger hadde brukt for disse kompakte og lette motorene som hadde flere ulemper enn fordeler målt mot de konvensjonelle motorene, forsvant de inn i glemselen etter 2. verdenskrig.
bilindustrien i 1960, og dumpet åpenbart over disse roterende motorene. Ingeniørene utviklet deretter en motor etter prinsippet til Felix
Wankel, som utviklet en slik roterende wankelmotor allerede tilbake på
1920-tallet. Her er prinsippet at en trekant i midten roterer, og slike motorer
har kun noen få bevegelige deler. En av fordelene er at den tåler et svært høyt turtall, mens
bakdelene er at dreiemomentet blir svakere ‒ og at den drikker suppe. Det siste
skulle også gi nødestøtet til motoren. Mazda og blant andre Mercedes utviklet slike motorer på 1960-tallet, men da oljekrisen kom i 1973 og gjorde sitt til at bensinprisene skjøt til værs, var det oljedråpen som fikk begeret til å renne over. Wankel ble forlatt, og nok en gang fikk den roterende
motoren et nådestøt.
planer om å lage en sportsbil. Og den skulle lages etter de tre grunnpilarene til
merket ‒ morsomme kjøreegenskaper, flotte linjer og ikke minst liten vekt. Design og kjøreegenskaper var også den gang ting som var
mulig å få til ganske så enkelt, men vekt var det verre med. Ja, akkurat det
samme problemet som flyene under 1. verdenskrig hadde. Løsningen var da også den samme ‒ en kompakt, roterende
motor. Hjernen bak det hele het Kenichi Yamamoto, og han og teamet klarte
å videreutvikle den eksisterende wankelmotoren kalt 12A slik at den ble
sterkere og mer effektiv. Denne har en dobbel-rotor, og de klarte å presse helt opp
mot 135 hestekrefter ut av den 1,1-lters motoren. Senere kom det også en
turboversjon med 160 hk, og senere en 13B-versjon med direkte innsprøytning. Og Mazda gjorde noe annet svært spesielt også. De utviklet nemlig motoren først, og deretter designet de selve
sportsbilen. De kunne dermed designe den etter motorens form og størrelse, noe
som resulterte i et spesielt design. Og pilaren om lette biler var også i boks,
ettersom bilen veide rett over tonnet. Modellen fikk navnet RX-7, og er en veldig gjenkjennelig bil med sin spisse front og korte bakheng.
motorsporten. Den vant British Saloon Car Championship i både 1981 og
1982, og gikk til topps under 24-timersløpet på Spa-banen i 1981. I USA vant
den over 100 løp, inkludert 24-timersløpet på Daytona og herjet med
konkurrentene i Australia. Suksessen til RX-7 resulterte også i en ikonisk racerbil kalt 787B, og denne hadde en fire-rotors motor som spyttet ut 710 sinte hestekrefter. Denne bilen vant det legendariske 24-timersløpet Le Mans i 1991. 2. generasjon av RX-7 (FC) var Porsche-inspirert og kom i 1985, og nå var det den 1.3-liters 13B-motoren som gjaldt. Her i Europa var den en versjon med 150 hk som kom først, før det kom en 180 hk-utgave og deretter en turboversjon på 200 hk.
sekunder, mens toppfarten var 240 km/t. Og vi må ikke glemme at dette var for 30
år siden. Den 3. og siste generasjon av RX-7 (FD) kom på markedet i 1992, og var en skikkelig sportsbil. En twin-turbo økte kraften i 13B til formidable 239 hk, og andre mekaniske løsninger sørget også for enda bedre kjøreegenskaper.
nå på 250 km/t. Faktisk var det så mye krefter at Mazda nå måtte begrense
toppfarten. Vekten var fortsatt svært lav, 3. generasjon veide inn til
kun 1.300 kilo. Men så var det den store ulempen med slike motorer da, ja, dette
med forbruk. Er forbruket høyt blir også utslippene det, og i 1996 satte
EU stopp for RX-7 med nye utslippsregler ‒ modellen slapp rett og slett ut for
mye giftige stoffer. Men Mazda fortsatte å lage høyrestyrte biler også etter
dette, og den siste japanske utgaven kunne skryte av en motor på 280 hk. Da eventyret tok slutt i 2002 hadde RX-7 satt en rekord som mest
sannsynlig aldri blir slått. Totalt ble det produsert 811.634 eksemplarer
mellom 1978 og 2002, soleklart mest av bilene med roterende motor. Den satte også noen andre rekorder på sin ferd. Modifiserte versjoner av alle tre generasjoner satte nye fartsrekorder
for biler på saltørkenen i Bonneville ‒ FB-versjonen i 1978 med 296 km/t, FC i 1986
med 383,7 km/t og FD-generasjonen i 1995 med 389 km/t. Arven fra RX-7 lever også videre. RX-8 kom i 2003, og denne la grunnlaget for mange nye motorløsninger
som Mazda fortsatt utvikler. Blant annet en hydrogendrevet rotary, og hybriden RX-8
Hydrogen RE gikk enten på hydrogen eller bensin, og en flerbruksbil som hadde
en elmotor og en rotarymotor. Faktisk kan en slik løsning også finne veien til MX-30, en
helt ny elbilmodell som Mazda akkurat har lansert. Denne kommer muligens i framtiden også som en slags omvendt
hybrid, hvor en liten og kompakt roterende motor fungerer som en
rekkeviddeforlenger. Denne vil i så fall kun være et slags nødaggregat som
kjøres i gang om batteriet er i ferd med å gå tomt. Mazda satser også hardt på en annen motorteknologi kalt SkyActiv-X,
som er en bensinmotor som i prinsippet fungerer som en dieselmotor. Altså en
bensinmotor uten tennplugger, og dette er kalt kompresjonstenning. Men den rene wankelmotoren som var med på å gjøre RX-7 berømt
er nok død, men minnene lever videre. Takket være denne morsomme og populære sportsbilen: Les også:
