I hele menneskets historie har vi forflyttet på oss, men migrasjonen har stort sett betydd at vi har befolket tidligere ubebodde områder.
Nå har pendelen snudd, og migrasjonen handler nå om å bosette oss trangest mulig.
Bare i løpet av de 20 siste årene har det snudd fra å være flest folk på landsbygda til flest folk i byene, og ulike kilder sier at to av tre vil bo i store byer i løpet av de neste 30 årene.
I 2020 var det 34 byer med mer enn 10 millioner innbyggere, flere med godt over dobbelte av hele Norges befolkning. Og antall megabyer er ventet å øke betraktelig, og det bringer med seg ulike utfordringer.
EU estimerer at køer og korker koster samfunnet 100 milliarder euro bare i EU, så det er voldsomme kostander knyttet til stillestående kjøretøy.
En utfordring blir altså mobiliteten, for med stadig flere mennesker følger enda flere kjøretøy. Og som mange vet kan det bli svært trangt bare på veiene i og rundt Oslo, nærmest en forstad å regne når det kommer til de virkelig store byene.
Mobilitet er allerede et av de viktigste områdene for både bilprodusenter og myndigheter, og løsningene som kommer inkluderer muligheter om å dele på både bilene og turene. Selvkjørende biler som er knyttet til nettet vil også kunne krympe køene, men selv ikke alle disse tingene vil være nok.
Løsningen kan være å løfte oss over eventuelle køer, hindringer og myke trafikanter. Utviklingen av flyvende biler og bemannede droner skjøt fart for noen par år siden, og det jobbes nå seriøst med å flytte deler a transporten over bakkenivået.
Nå er det ingen som liker køer, men for noen er det litt mer alvorlig.
Det er ofte snakk om sekunder og minutter for utrykningskjøretøyene, men står en ambulanse fast i en kork så hjelper det lite.
Løsningen kan vi snart finne buzzende over Stavanger, nemlig blålys-droner.
EU har gitt 7 millioner euro i støtte til et prosjekt kalt AiRMOUR, og målet er å utvikle dronebasert medisinsk nødhjelp i urbane strøk. Dette er et digert prosjekt med støtte fra hele 17 forskjellige partnere og fond, og det er 13 europeiske selskaper involvert i prosjektet.
Her skal både forskere, luftfartsmiljø og lokale myndigheter jobbe sammen for å finne praktiske løsninger, for en slik dronetrafikk i tettbebygde strøk må være både sikker, miljøvennlig og stillegående ‒ og ikke minst rask, tilgjengelig og prisgunstig.
Et annet spørsmål de må få svar på er om befolkningen faktisk aksepterer slike blålys-droner.
Prosjektet skal ta utgangspunkt i to scenarioer. Det første går ut på at en drone leverer kritisk medisinsk utstyr raskt til et ulykkessted, mens det andre er enda mer spektakulært ‒ nemlig å frakte en doktor til et ulykkessted eller en pasient til sykehuset i drone.
Dette spennende AiRMOUR-prosjektet har hovedsete i Helsingfors, men Norge blir også svært viktig når framtidens utrykningskjøretøy skal utvikles. Hele tre av de 13 partnerne i prosjektet er norske, så vi skal virkelig vise vei.
Både droneteknologiutviklere NORCE basert i Tromsø, droneselskapet EHang Scandinavia i Stavanger og Stavanger kommune blir viktige aktører. Nettopp Stavanger blir en av tre byer som skal teste dette ut, og de to andre blir Helsingfors i Finland og tyske Nord-Hessen.
Nå blir det ikke slik at de i Stavanger vil oppleve blålys-droner allerede nå, for dit er det fortsatt et lite, eller skal vi si stort, steg.
NOREC får ansvaret simulatoren som simulerer dronens egenskaper, luftrom, samhandlingen med øvrig lufttrafikk, og som viser hvordan dette oppleves av de på bakkenivå.
‒ Vi opererer med det vi kaller en digital tvilling. Vi simulerer en flyvning for en spesifikk drone, med dens autopilot og egenskaper, for å observere hvordan den reagerer på ulike miljø, vær- og vindforhold og andre problemstillinger, forteller seniorforsker Stian Solbø, som er prosjektleder for NORCE.
‒ Dette skal vi holde på med i cirka halvannet år framover. Om to år begynner de operasjonelle demonstrasjonene.
Enda litt lengre fram i tid finner vi drone-legene. For målet er altså at droner også skal kunne frakte lege og annet personell til skadesteder, og frakte pasienter til sykehus.
EHang Scandinavia får en viktig rolle i dette, som altså skal starte med å frakte medisinsk utstyr til skadesteder. Gradvis skal de laste mindre dronene med tyngre utstyr, før de skalerer opp til maskiner som kan frakte mennesker. De starter selvsagt ikke med ekte leger, men nøyer seg med testdukker til å begynne med.
– Når det gjelder teknologi, trafikksystemer og autonomi, så er det langt utviklet. Droner har i dag faktisk bedre navigasjonssystemer enn mange aktører innenfor bemannet luftfart. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å sertifisere droner slik at de kan frakte folk – også kommersielt. Jeg håper at vi skal klare å få sertifisert maskiner innen tre år, sier Steinar Normann Bjugn, administrerende direktør i droneselskapet.
Så to år til de medisinske dronene, og tre år for de litt større.
Midt opp i denne framtidsvisjonen befinner altså Stavanger seg, en by som passer ganske perfekt for teste ut dette store prosjektet. Stavanger kan skryte på seg både sjø, fjell og øyer i nærheten, de har offshore-trafikk med mange helikoptre med de utfordringene de gir, og Stavanger kommune jobber med å gjøre byen til en smart-by med særlig fokus på mobilitet og bærekraft.
På toppen av dette planlegger Stavanger å bygge et nytt universitetssykehus, og dermed er det stor interesse for å jobbe med framtidsrettede løsninger for transport og infrastruktur.
Det store spørsmålet blir selvsagt når legebilen kan erstattes av en legedrone.
‒ Det er nok langt forbi rammene av vårt prosjekt. Men vi skal utforske og teste muligheter innenfor medisinsk nødhjelp som vi ikke har per i dag. Dronetrafikk i bymiljø er ikke lenger science fiction, sier Solbø i NORCE.
‒ Utviklingen og innfasingen av teknologien går veldig fort. Husk at for 15 år siden hadde de færreste hørt om droner. I dag kan man nesten gå ut ifra at alle naboungene er dronepiloter.
Les også:
