Allerede i 2011 bestemte EU at automatiske kjørelys skulle bli standard på alle nye biler, og er en slags lett-variant av nærlysene som har vært påbudt i Norge lenge.
Det betyr altså at det må være tente lys foran på bilene, men ikke bak. Disse lot EU være avslått, noe som visstnok skal gjøre bilene litt mer effektive.
Derfor ruller det mange nye biler rundt med en mørk bakende, og dessverre også når disse burde vært tent. For det er nemlig ikke alltid sensoren spiller på lag eller innstillingene er riktige, noe alle som kjører ofte i tunneler har erfart.
Men sensorer styrer ikke bare baklysene, for ofte har den automatiske lysmodusen også kontroll på de fremre lysene og svitsjer over fra kjørelys til nærlys selv.
Sensoren som sørger for dette sitter ofte enten i bakspeilet eller i midten av dashbordet, og føler selv når det blir mørkt og når nattmodusen skal tennes. Konfigurasjonen varierer litt fra modell til modell.
I enkelte Skoda-modeller styrer ikke sensoren kun bilens lys, men samler også inn data for vindusviskerne og klimaanlegget. Dataene blir deretter evaluert av noe som er kalt BCM (Body Control Module), en kontrollenhet som utfører beregninger og sender instruksjoner for eksempel til frontlysene.
BCM er plassert under dashbordet, nær sikringsskapet. RLFS-sensoren (regn, lys, fuktighet og sol) i bakspeilet plukker opp både lys og energi i det infrarøde spekteret.
Om det oppdages en brytning kan dette også fortelle om det er fuktig ute. Avhengig av resultatet sender sensoren en klar instruksjon til BCM om å aktivere lysene eventuelt vindusviskerne eller deaktivere dem.
En enklere versjon av lyssensoren på dashbordet overvåker bare det synlige lysspekteret rundt bilen.
‒ Begge versjonene av sensorer er utformet på en måte som sikrer at elektronikken kan se forskjellen mellom å gå inn i en tunnel og kjøre langs en trelinjet vei. Med andre ord, skille mellom om bilen har kommet inn i mørket eller bare i skyggen, forklarer Boris Trávník, en lysingeniør hos Skoda.
Men det å kjøre i skumring eller i en tunnel er ikke det eneste som utløser skiftet fra kjørelys til nærlys. Hvis vindusviskerne slås på manuelt eller automatisk og fungerer i ett minutt, sender elektronikken en instruksjon om å skifte fra dagtid til nattmodus. De eneste lampene som må slås på eller av manuelt er tåkelys, så disse må man selv huske å slå på når sikten er dårlig.
De mest moderne bilene har også automatisk dimmefunksjon, noe som gjør at førerne kan konsentrere seg enda mer om selve kjøringen.
‒ Med mindre det er tåke eller kraftig regn, trenger ikke førerne å bekymre seg for om de har slått på lyset eller ikke, eller om de bruker de riktige lysene, forklarer Trávník.
Det er altså lenge siden lysteknologien besto av halogenpærer og på/av-bryter, og utviklingen sørger også for å rydde unna det som har irritert og forstyrret mang en fører opp gjennom årene ‒ blendingen.
For eksempel er noen Skoda-modeller blant bilene som er utstyrt med «Full LED»-matrixlysene, hvor en ny teknologi sørger for maksimal sikt for føreren uten at de blender møtende trafikanter ‒ selvfølgelig uten at føreren trenger å bekymre seg over dette.
Les også:
