Det ser ut som bompengene har kommet for å bli. Eller, iallfall lokale avgifter som bilistene må betale for å bruke veien.
Til å begynne med skulle bompengene være med på å finansiere veibygging, men har siden blitt en viktig inntektskilde både for å bygge annen infrastruktur og styrke kollektivtransporten. Ja, ting som strengt tatt alle skulle vært med på å betale.
Om vi faktisk blir kvitt bompengene, for det kan skje, så vil det mest sannsynlig dukke opp alternativer som vil fungere på samme måte.
Veiprising er et alternativ som er blitt foreslått fra både politisk og faglig hold, men spørsmålet er hvor godt dette fungerer. Blir det slik at bilistene faktisk ender med å betale mer, eller er et slikt digitalt sporingssystem mer treffsikkert når det kommer til å straffe de som forurenser mer?
Det skal Statens vegvesen prøve å finne ut av. De skal nå kjøre et prosjekt i Trondheim med 200 kjøretøy, hvor disse er utstyrt med en enhet som midlertidig registrerer hvor deltakerne kjører.
Enheten beregner avgift og oversender kun hvor mye du skal betale til baksystemet. Datasporene lagres lokalt i kjøretøyet i samsvar med Datatilsynets personvernregler, og kun eier kan hente ut posisjonsdataene ‒ og Vegvesenet mener at personvernet er godt ivaretatt under forsøket.
Poenget med veiprising er at det blir satt ulike takster for ulike tider på døgnet, og en app koblet til registreringsenheten vil gi føreren prisinformasjon og en oversikt over rutene som er kjørt.
– Fra tidligere forsøk ser vi at noen betaler mer, mens andre betaler mindre bompenger ved veiprising, sier prosjektleder Ørjan Tveit i Statens vegvesen.
‒ Noen krysser bomringer mens andre kjører hovedsakelig innenfor ringene. Det vil bli dyrere å bruke veien i rushtrafikk når man forurenser mer på grunn av kø, enn om man kjører på andre tider av døgnet med lite trafikk. Dette følger prinsippet om at forurenser betaler.
Vegvesenet vil nå ha mer data rundt den praktiske bruken av veiprising.
‒ Vi ønsker å få mer erfaring med både tekniske muligheter, begrensninger og brukerkrav slik at myndighetene har et bedre grunnlag for å vurdere løsningen. Når resultater fra forsøket foreligger og forskningsprosjektet er ferdigstilt, vil det bli et politisk spørsmål om veiprising er aktuelt i Norge, sier Tveit.
Dette forsøket inngår i et forskningsprosjekt som er støttet av Norges Forskningsråd, og skjer i samarbeid med Statens vegvesen, Sintef og Q-Free.
Testperioden er fra februar til april i Trondheim, og de som er interessert i å delta kan sende en e-post til [email protected].
Fakta Veiprising
Med veiprising er det mulig å regulere trafikken gjennom at trafikantene betaler for å benytte bestemte deler av veinettet til bestemte tider.
Hvor langt du kjører, når på døgnet, hvor du kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser registreres på en enhet i bilen og avgjør hvor mye du skal betale.
Inntektene kan gå til vei, kollektivtransport, trafikksikkerhets- og miljøtiltak i området det kjøres i.
