Folk flest blir deppet av å lese de nye tallene fra SSB. Disse viser nemlig en prisstigning på 41 prosent for dieselen og 34 prosent for bensinen fra april 2021 til april 2022, og nå nærmer den seg 30 kroner literen.
Dette treffer ikke minst de i distriktene hardt, og mange av disse stemte på Senterpartiet.
-->
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er nettopp fra Senterpartiet, og sa tilbake i mars at han vil «se an» situasjonen og ville ta grep om den ble verre. Og det ble den, men Vedum går nå tilbake på dette løftet.
– Det ligger ikke noen enderinger i drivstoffavgiftene i vårt skatte- og avgiftsopplegg nå, sier han til NRK.
‒ Men til høsten kommer jeg til å se på skatte- og avgiftsgrep og lage et nytt budsjett for neste år.
Den uttalelsen imponerer verken folk flest eller NAF.
‒ Prisstigningen er en kraftig oppvekker til regjeringen, og nå må avgiftene kuttes, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
Sp gikk til valg med et løfte om at drivstoffprisene ikke skulle over 20 kroner, og nå er den altså på vei en tredel over dette.
‒ Det er ingen tegn til at prisøkningene stopper her, sier Braadland.
‒ Før valget var en bensinpris over 20 kroner literen nesten utenkelig for Senterpartiet. Nå har prisene steget så mye at vi nærmer oss 30-tallet mange dager. Avgiftene på bensin og diesel må kuttes kraftig for å få pumpeprisen ned.
I Hurdalsplattformen lovet regjering å kutte avgifter som rammer folk flest, men drivstoffprisene har økt betraktelig under Ap og Sp.
‒ Folk kjenner at prisene på bensin og diesel nå gjør et innhogg i økonomien. Dette gjelder spesielt i distriktene, hvor færre har elbil og mange er helt avhengig av bilen i hverdagen. Hele 90 prosent i Distrikts-Norge bruker bilen på hverdagsreisene sine, minner Braadland om.
I april var snittprisen på bensin 21,24 kroner og 20,99 kroner for diesel, og NAF sier at når prisen er 22 kroner for diesel utgjør avgiftene 44 prosent av pumpeprisen.
‒ Med så høyt avgiftsnivå kan regjeringen få til kutt som monner. Her er det kun viljen det står på, sier Braadland.
‒ NAF har foreslått en hel pakke med tiltak, hvor avgiftskutt er det viktigste. Tiltak som å fjerne omregistreringsavgiften på elbil og reduserte bompenger vil også bidra til å få ned presset på økonomien til alle som eier og kjører bil, sier Braadland.
Mer konkret har NAF kommet med fem forslag som kan dempe prisgaloppen på drivstoff, men taler foreløpig for døve ører.
‒ For folk flest blåser det nå fra alle kanter. Drivstoffpriser ute av kontroll kommer på toppen av økte strøm- og matpriser. Dette gir utrygghet og økonomiske utfordringer for mange, påpeker Braadland.
Her er de fem tiltakene:
Fjern veibruksavgiften. Hver bilist med bensinbil vil spare neste fem kroner literen dersom denne avgiften fjernes. Dieselbilsiter vil spare 3,52 kroner per liter.
Engangstilskudd til alle privatpersoner som eier en bil, etter svensk modell. Sverige har besluttet å gi 1.000 kr i støtte til hver bileier. Norge bør se til Sverige og innføre en kontantstøtte nå som prisene er helt ekstreme.
Fjerne trafikkforsikringsavgiften. Staten henter inn over 13 milliarder kroner fra bilistene hvert år på denne avgiften.
Null omregistreringsavgift på nullutslippskjøretøy. Folk flest kjøper bruktbil. Mange ser nå etter en brukt elbil som passer for dem. Ved å droppe omregistreringsavgiften på elbiler blir det billigere for folk å kjøpe brukt elbil.
Redusere bompengetakstene. Det finnes i dag en kompensasjonsordning staten kan bruke for å nedbetale bompengegjeld på veistrekninger i distriktene. Ved å øke bevilgningene til ordningen kan bompengetakstene reduseres eller fjernes helt.
Tiltakene som NAF foreslår vil koste 30 milliarder kroner, men i takt med at drivstoffprisene skyter i været fylles også pengebingen til AS Norge.
‒ Selvsagt har det en prislapp for staten, men regjeringens inntekter mangedobler seg sammenliknet med hva man trodde for bare noen måneder siden.
‒ Folk ser på at statens inntekter øker, samtidig som de selv strever med høye priser, sier myndighetskontakt Thor Egil Braadland i NAF.
Les også:
