Ingen vet egentlig hvor gammel kjøretøyene egentlig er, men arven går ganske så langt tilbake. Og mye lenger enn 1886 ‒ bilens fødeår.
Historikerne mener at det engelske navnet «cars» enten stammer fra det latinske navnet carrus/carrum som betyr noe i retning av kjøretøy med hjul eller gammelnormanniske «carre» som betyr en tohjulsvogn.
-->
Begge skal stamme fra galliske karros, en chariot ‒ disse raske stridsvognene på to hjul som ble dratt etter hester og som var dødelig effektive på slagmarkene for flere tusen år siden. De aller første kjøretøyene kan ha vært en variant av slike dratt etter okser, og da snakker vi om 5.000 – 6.000 år tilbake i tid.
Det første kjente forsøket på å lage en motorisert bil, selvsagt med dampmotor, skjedde på andre del av 1600-tallet, og siden var det diverse forsøk på å få laget slike motoriserte kjøretøy som kunne erstatte hest og kjerre.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det første interne forbrenningsmotorene laget, og på den tiden ble det også eksperimentert med elektriske motorer.
Tyske Karl Benz begynte å bygge sin motor i 1878, og fikk patent på den året etter. Det førte etter hvert til en Motorwagen i 1885, som han tok patent på i januar 1886. Dette regnes som den første motoriserte bilen som faktisk var mulig å bruke, og dermed også startpunktet for dagens biler.
Men Opel strekker seg altså mye lengre tilbake i historien, for som for eksempel Peugeot grunnlagt i 1810 startet også det tyske bilmerket opp med noe annet.
Adam Opel begynte nemlig med produksjon av symaskiner tilbake i 1862, altså 24 år før bilen ble «født». Det gjorde han fra sitt lille lokale i Rüsselsheim.
Der la den flittige og smarte Adam grunnlaget for en historie som strekker seg helt til nå, og som helt sikkert kommer til å leve videre i mange år framover. Men det var slett ikke meningen at Adam Opel skulle ta en retning mot kjøretøy.
Faren var nemlig en vellykket låsesmed som het Philipp Wilhelm Opel, og det var ventet at sønnen skulle overta og dermed fortsette farens virksomhet. Men unge Adam hadde andre drømmer ‒ mer bestemt den berømte byen Paris.
Etter først å ha vært innom de belgiske byene Liege og Brussel samt London, kunne han endelig realisere sin store drøm om Paris. Der tok han også den særs viktige beslutning om å gå inn i symaskinbransjen, og fikk i 1859 jobb hos en symaskinprodusent.
I slutten av august 1862 vendte den da 25 år gamle gründerspiren tilbake til hjembyen Rüsselsheim, og satte opp sitt eget lille verksted i foreldrenes hus ‒ selvsagt mot farens ønske.
Det må ha vært en ganske stor omveltning å lage symaskiner i garasjen etter å ha vært i metropoler som Brussel, London og Paris, men i den lille landsbyen Rüsselsheim med sine 2.000 innbyggere la Adam uansett grunnlaget for det globale Opel-selskapet.
Monteringen av den første symaskinen tok måneder. Etter at det aller første produktet var ferdig, ble det solgt til skreddermesteren Hummel fra landsbyen. Og det angret neppe skredderen på, for ifølge historien holdt denne symaskinen det gående i hele 40 år.
Men så var da også mottoet til Opel allerede på plass: «Opel, den pålitelige».
Året etter gikk ferden fra farens garasje til onkelens nedlagte fjøs. Nå skulle det satses skikkelig!
Over i Paris var broren Georg Adam på plass, og han forsynte Adam både med stål, skytler, nåler og komplette symaskiner for videresalg.
Full av optimisme satte Adam inn en annonse og ansatte sin første medarbeider, og forretningen som både besto av produksjon og salg av symaskiner blomstret.
Etterspørselen økte, og Opel-selskapet ekspanderte. I 1868 ble det bygd en ny fabrikk med en to-etasjes produksjonshall, dampmaskin og tilhørende bolig- og kontorbygg. Etter innflytting jobbet 40 personer i det unge selskapet.
I 1863 giftet også Adam seg med Sophie, som ikke bare tok seg av husholdningen, men også selskapets bokføring, og var dermed et friskt pust i bedriften.
Produksjonen økte raskt ‒ ikke minst fordi Opel mer enn gjerne tok imot spesifikke kundeønsker og designet spesielle symaskiner for bestemte behov.
Det samme året som Benz fikk patent på sin automobil lagde Opel hele 18.000 symaskiner, og selskapet var dermed en av de største symaskinprodusentene i Tyskland. De eksporterte også til hele Europa.
Men Adam hadde også fått med seg den mobile revolusjonen som var på vei, for under en reise til Paris i 1884 ble han kjent med det som var kalt en «penny-farthing». Ja, vi snakker om den berømte veltepetteren, som var utbredt i den franske hovedstaden.
Adam bestemte seg for å satse på slike, bestilte deler fra England og lyktes etter flere måneder å sette sammen en slik på fabrikken i Rüsselsheim i 1886. Han mente riktignok at disse var farlige og var bekymret, men så at det var mulig å gjøre dette med profitt. Det hjalp også på at sønnene maste om han måtte lage disse.
Høsten 1887 markerte en illustrert prisliste den offisielle starten på nok en viktig periode for det som skulle bli bilmerket Opel.
Opels suksess kom ikke minst fra at de var raske til å ta i bruk moderne teknologi, noe som også gjaldt for syklene. I 1888 ble veltepetteren, som altså markerte starten på kjøretøyproduksjonen for Opel, erstattet av den moderne lavhjulssykkelen.
I 1890 ble 2.200 tohjulinger solgt, og da hjalp det veldig at han og Sophie var ganske så fruktbare. De mange sønnene var nemlig usedvanlig gode ambassadører og vant over 550 sykkelritt.
På 1920-tallet ble Opel også verdens største sykkelprodusent, og da var det over 15.000 forhandlere som solgte sykler fra Rüsselsheim.
Etter introduksjonen av samlebåndet i 1923 forlot en sykkel produksjonslinjen hvert 7. sekund.
To hjul ble også til fire, men det var faktisk uten Adam i førersetet.
Opels grunnlegger døde 58 år gammel i 1895, og Sophie ble plutselig majoritetseier. Men sønnene Carl, Wilhelm og Friedrich visste råd, og klarte å overtale enken om at det nye var automobiler.
Bileventyret startet formelt opp i 1899, etter at Opel fikk kjøpt «Anhaltische Motorwagenfabrik» av Friedrich Lutzmann 21. januar det året. Litt senere det samme året startet bilproduksjonen i Rüsselsheim med Opel «Patent-Motorwagen System Lutzmann».
I 1906 ble det 1.000. kjøretøyet bygget, og det endelige gjennombruddet kom året etter da bilprodusenten ble utnevnt til leverandør av det keiserlige hoff.
De første bilene var såkalte patentmotorwagen ‒ biler som rett og slett så ut som selvkjørende hestevogner som bildet litt lengre oppe viser.
Men det skulle ikke gå altfor lenge før Opel også kom med en vanlig bil, en Opel 4/8 PS presentert i 1909. Denne gikk under det ganske så spesielle navnet «Doktorwagen» og var rettet mot de litt mer bemidlede som leger, veterinærer og advokater, og la altså grunnlaget for det som skulle komme.
Adam var altså nysgjerrig av natur, og denne egenskapen arvet også Friedrich og Wilhelm. De fikk med seg Henry Fords revolusjonerende samlebåndteknikk introdusert i 1913, og som første tyske produsent innførte Opel et lignende system i 1924.
Deretter gikk ferden videre til Opel 4, populært kalt Laubfrosch, en bil som skulle bli presentert som «bilen til alle». Denne var ganske lik Citroën 5CV.
Det revolusjonerende med samlebåndet var at det kappet både kostandene og produksjonstiden betraktelig, og Opel klarte etter hvert å presse ned prisen til 1.930 reichsmark. I dag tilsvarer det en verdi på rundt 50.000 kroner, så pris var absolutt en del av suksessfaktoren.
Mellomkrigstiden, 2. verdenskrig og årene etter denne var vanskelig for tyske bilprodusenter, men Opel reddet seg allerede i 1931. De amerikanske gigantene General Motors (GM) var nemlig så imponert over det Opel fikk til at de kjøpte seg inn i selskapet i 1929, og sikret seg deretter full kontroll på bilmerket i 1931.
Den gang var ting som komfort, sikkerhet og de nyeste teknologiene en viktig del, og denne filosofien følger dagens Opel fortsatt ‒ 160 år etter at Adam Opel lagde sin første symaskin.
Her er bilmerkets to viktigste historiske personer, Adam og Sophie Opel, uvitende om hva det de startet på skulle bli til:
Les også:
