I 2021 hentet en mann bosatt i Stavanger en ny Lamborghini Huracán Spider til langt over 2 millioner kroner i Tyskland, og han fikk åpenbart smaken av høye hastigheter på Autobahnen.
For i Danmark var han altfor tung på gassfoten, og ble ifølge danske politi målt til vanvittige 228 km/t. Resultatet var at bilen rett og slett ble beslaglagt.
Han klaget på beslutningen ettersom han selv mente han kjørte i maks 150 km/t på en motorvei med 130 km/t-grense, men dansk rett har ikke vist noe nåde. Den endelige dommen falt i forrige uke, og han mister bilen som nå skal selges på en dansk auksjon.
Bakgrunnen er en lov som trådde i kraft våren 2021 som skal bekjempe det danskene kaller for vanvidskørsel, og her er det tre kriterier som spiller inn.
Om man kjører over 200 km/t
Om man kjører dobbelt så fort som fartsgrensen tilsier
Om man har over 2,0 i promille
I tillegg kan politiet beslaglegge bilen om det har vært uvettig kjøring som har bidratt til en dødsulykke.
Flere her hjemme har etterlyst en lignende straffereaksjon for de som blir tatt i vanvittige hastigheter, og NAF støtter disse. For det er et problem med råkjøring også på norske veier.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har kartlagt årsak til dødsulykker i perioden 2017-2020 på oppdrag fra Statens vegvesen, og brudd på trafikkreglene står bak 4 av 10 dødsulykker.
Disse bruddene inkluderer ofte råkjøring, rus og manglende bilbelte, og tallene viser også at det ofte er yngre sjåfører som er innblandet i ulykkene.
NAF sier at nå som det har kommet flere ferske eksempler på ekstrem fart på norske veier, så må vi ta en debatt rundt utviklingen.
‒ Vi må ta på alvor politiets bekymring når de opplever flere tilfeller av ekstrem råkjøring enn før, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
‒ Ulykkene som skjer på grunn av brudd på trafikkreglene kjennetegnes av at sjåførene ofte er yngre, og at ulykkene skjer i høy fart.
Norge har som kjent høye trafikkbøter, men det skremmer ikke råkjørerne.
‒ Ingen kjører i 200 km/t og tror at det er lov. Dette er bevisste lovbrudd, som kan få alvorlige følger. I disse tilfellene av villmannskjøring støtter vi inndragning av kjøretøyet, sier Handagard.
De sier at det har få vært tilfeller her i Norge hvor bilister har fått inndratt kjøretøyet på grunn av fartslovbrudd, men at loven åpner for dette. NAF mener en slik reaksjonen kan være aktuell i tilfeller av ekstrem råkjøring, og peker da på ulykkespotensialet.
‒ Det er en tendens til at flere yngre blir drept eller hardt skadd i trafikken de siste årene, ifølge tall fra politiet. Økt bevissthet om ulykkesrisikoen og økte ressurser til å ta råkjørerne må virke sammen, sier Handagard, som også mener at mer synlig politi langs veiene kan være et viktig virkemiddel.
TØI-tallene viser at ulykkene som har skjedd grunnet brudd på trafikkreglene oftere skjer om natten, og at førerne gjerne er yngre. Andre typer ulykker oppstår ofte grunnet uoppmerksomhet, trøtthet eller at bilfører ikke har avpasset farten nok etter forholdene som er årsak. Også forhold ved veien kan forårsake ulykker.
‒ Vi har alle et ansvar for trafikksikkerheten, sier Handagard.
‒ Å være oppmerksom og konsentrere seg om kjøringen er det grepet vi alle kan ta, i tillegg til å tilpasse farten etter forholdene. Og så har myndighetene et ansvar for så sikre trygge veier.
NAF mener at bedre vedlikehold av veiene, flere strekninger med møtefri vei og midtoppmerking er noen av tiltakene som kan beskytte trafikantene og bidra til at ulykker unngås.
Les også:
