Vi er alle klar over det, men vi glemmer det titt og ofte. Det med avstand.
Faktisk, og hold dere fast nå, blir en kjøretøyskade etter en påkjørsel bakfra rapport inn til norske forsikringsselskaper sånn cirka tre ganger hver time ‒ året rundt.
-->
Totalt viser nemlig tall som If har hentet fra bransjeorganisasjonen Finans Norge at det i 2020 ble meldt inn 24.763 skadetilfeller med årsak «påkjørt bakfra», noe som rundt regnet er hvert 20. minutt.
Og det er her «hold avstand» kommer inn. Tommelfinger-regelen sier 3 sekunder mellom bilene, noe som bør gi førerne tid nok til å reagere om kjøretøyet foran bremser opp.
– Husk å holde god nok avstand til bilen foran! På kjøreskolen lærer vi å telle sakte inni oss – «1001-1002-1003» – for å ha tid til å reagere og bremse. Dessverre kan det se ut som dette rådet blir litt glemt etter hvert, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.
– Heldigvis skjer de fleste påkjørsler bakfra i kø og i lav hastighet, men det høye antallet skader viser at det er viktig å være skjerpet og følge godt med på veien uansett om bilen kjører sakte eller fort, legger han til.
En del av skadene på for- og bakskjerm skjer også på parkeringsplasser og parkeringshus.
‒ Ryggeskader her er ganske vanlig, opplyser Clementz.
If har altså sjekket hvilke typer skader som var de vanligste i 2020, og støtfanger foran var altså eneren etterfulgt av støtfanger bak.
Men det er en ting til mange norske bilister sliter med ‒ vikeplikten. Mer bestemt høyreregelen.
Kjører man ikke på en vei med forkjørsrett er altså det vanlige at man har vikeplikt for de som kommer fra høyre. Det betyr at du skal vike for kjøretøy som kommer fra samme side som passasjersetet foran befinner seg ‒ altså til høyre.
Om du er usikker på om du faktisk befinner deg på en forkjørsvei kan du se etter de trekantete vikepliktskiltene til veibanen for den kryssende trafikken. For de som har laget fareskiltene har faktisk gjort noe ganske så genialt med vikepliktskiltet.
Vanlige fareskilt er altså trekantede med den spissen enden opp, mens vikeplikt-skiltet er det eneste med spissen ned. Dermed kan du faktisk se at det er et vikepliktskilt selv om du bare ser det bakfra. Ja, smart.
Mange roter åpenbart med vikeplikten, noe analysen til If helt klart viser.
– Det er flere skader på den høyre siden enn den venstre. Særlig høyre forskjerm og fremre dør på høyre side peker seg ut, sier Clementz.
‒ Her er den såkalte skadefrekvensen 20-25 prosent hyppigere enn på motsatt side. Disse skadene kommer gjerne når føreren ikke overholder den såkalte høyreregelen, altså alminnelig vikeplikt for bilen som kjører ut i veien fra sideveien til høyre.
Noe av forklaringen kan være at lokalbefolkning selv har «erklært» at enkelte veier er forkjørsveier, men det er en gambling som kan bli svært dyr.
– En del steder er det nærmest blitt uformelle forkjørsveier uten skilting, fordi den lokale sedvanen har gjort at veier med relativt mye trafikk blir trafikkert som om den var en forkjørsvei.
– Ved en forsikringsskade hjelper det dessverre lite å skylde på at «alle andre kjører jo sånn». Forsikringsselskapene og politiet legger naturligvis trafikkreglene, skilting og veimerking til grunn, sier Clementz.
If opplyser at det i 2020 var 13.693 skadetilfeller av «kryssende kjøreretninger» meldt inn til forsikringsselskapene. En stor andel skyldes at høyreregelen ikke ble overholdt.
Så husk 3-sekundersregelen når det kommer til å holde avstand, og at man normalt har vikeplikt for de som kommer fra høyre ute i trafikken.
Her er topp-10 av skader innrapportert til forsikringsselskapene i 2020:
