De blå gradene har endelig måtte vike, og med våren kommer også de store maskinen som skal innta de veiene som trenger en oppdatering.
I år ser Statens vegvesen for rundt et halvt million tonn med ny asfalt på riksveiene, og det er selvsagt en voldsom oppgave. Faktisk så stor at Vegvesenet har delt jobben opp i 24 kontrakter, og totalt er verdien på disse rundt 800 millioner kroner.
Og denne skal legges mest mulig karbonnøytral.
For i 22 av kontraktene har Vegvesenet vektlagt CO2-utslipp, og ikke kun gått som tidligere etter lavest pris. Så ja, selv asfaltleggingen har nå klima- og miljøkrav i kontraktene.
Og det er ikke så rart, for i likhet med å være fyrtårnet i verden når det kommer til elbilandelen er Norge også best når det gjelder CO2 opp i luften under asfalteringen.
‒ Norge er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesen ligger an til å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030, sier Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen.
I år er tre av kontraktene såkalte pilotprosjekter, og her spiller både asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris inn. Vegvesenet sier at entreprenørene selv velger massetype, og må beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper denne asfalten får.
– Asfaltens levetid er viktig, og sammen med bransjen jobber vi for å bedre varigheten, sier Lunaas.
‒ Det er positivt både med tanke på kostnader og utslipp. I disse kontraktene nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris.
Norge har forsket på «grønn» asfalt i flere år, og dette er noe som mange også utenfor Norge følger med på.
‒ Internasjonalt har vi blitt lagt merke til. Vi merker at mange er interessert i hva vi har gjort og hvilke grep vi har tatt for å redusere utslippene knytte til asfalt. Det er selvfølgelig moro, forklarer Lunaas.
Mai er altså startskuddet for asfaltsesongen, og Vegvesenet har god kontroll på hvilke riksveier som trenger nytt dekke. Hvert år måler de nemlig tykkelsen på dette, og sikrer seg dermed nøyaktige data om spor og jevnhet i asfaltdekket. De kan også se hvordan tilstanden utvikler seg.
‒ Vi har gode planer for asfaltleggingen, og vi jobber etter en fireårig vedlikeholdsplan, forklarer teamlederen for asfalt.
Faktisk har Vegvesenet foretatt årlige målinger av veiene helt siden 1990, og har dermed god oversikt over dekketilstanden på veinettet.
– Selv om vi har en plan for asfaltleggingen kan det forekomme endringer. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader asfaltdekket, kan det bli aktuelt å omprioritere eller å justere omfanget, sier Lunaas.
Også asfaltbransjen er rammet av den høye prisstigningen vi har opplevd, og bindemiddelet bitumen har blitt dyrere sammen med flere andre innsatsfaktorer.
– Nytt i år er at Statens vegvesen som byggherre kompenserer for prisutvikling i henhold til SSB-indeks for asfalt. Tidligere har vi bare gitt kompensasjon for prisstigning for bitumen. Helt konkret betyr dette at Statens vegvesen tar mer av prisrisikoen, forklarer Lunaas.
For bilistene er det bare fordeler med ny asfalt. Den er jevnere, gir bedre veigrep og enda mer kjørekomfort. Vel, det eneste lille minuset er potensiell kø der hvor asfaltleggingen foregår.
Så husk at dette er for at kjøreturen din skal bli sikrere og mer behagelig, så vis for all del hensyn til både asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene som er på jobb. For det er det faktisk ikke alle som gjør.
Vegvesenet sier at det dessverre hvert år oppstår trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.
– Vi ber alle trafikanter om å ta det med ro og vise hensyn til de som jobber langs veiene. De er på jobb for oss alle, lyder oppfordringen fra Thor Asbjørn Lunaas, som også kan opplyse at det meste av asfaltarbeidet foregår på natten når det er minst trafikk langs veiene.
Les også:
