Verken Frederic Hauge, Morten Harket eller Magne Furuholmen drømte nok ikke om at Norge skulle bli et fyrtårn for elbilene da de snublet over en snodig bil tilbake i 1989.
Den gang hadde Hauge blitt en markant miljøaktivist etter å ha stiftet Bellona noen år tidligere, mens Harket og Furuholmen rett og slett var internasjonale superstjerner som en del av gruppen a-ha.
De tre var på tur i Sveits da de kom over en ombygd Fiat Panda, og bestemte seg raskt for å importere denne helelektriske rariteten hjem til Norge.
Hauge så raskt det miljømessige potensialet for bilen, og selv om elbilen kun hadde en rekkevidde på rundt 45 kilometer brukte han den rundt og i Oslo.
Dette var tilfeldigvis akkurat på samme tid som den første bomringen åpnet i Oslo, i 1990, og Hauge så raskt for seg en framtid der elbilene ble premiert for å ta vare på det lokale miljøet. Han så for seg at elbilene skulle passere gratis.
Og Hauge ble ikke en markant miljøforkjemper bare ved å klekke ut ideer, men var også en handlingens mann. Så han gjorde noe miljøforkjempere har gjort i alle år, kjørte sivil ulydighet. Bokstavelig talt.
Hauge trillet gang på gang gjennom bomringen uten å betale, og nektet deretter å betale bøtene. Bilen ble til slutt beslaglagt og auksjonert bort, men hvem ville kjøpe en ombygd Panda? Vel, ingen.
Så Bellona kunne enkelt kjøpe den tilbake, og dermed var Hauge i gang igjen.
Til slutt fikk han det som han ville, og i 1996 vedtok politikerne at elbilene skulle få passere gratis.
Det var starten på det norske elbileventyret, hvor blant annet Think tre år senere åpnet en elbilfabrikk på Aurskog.
Utfordringen med elbilene den gang var at de var små, rare og ikke særlige praktiske, så vi må langt ut på 2000-tallet før det virkelig tok av.
Frederic Hauge ventet tålmodig. Eller mer riktig, utålmodig.
Så da Tesla hadde klar sin første elbilmodell, Roadster, i 2008, var Hauge på ballen. Han bestilte denne umiddelbart, noe som førte til at han fikk den første som fant veien til Norge året etter.
Det samme året markerte også starten på den moderne elbiltiden vi nå er inne i.
Både Mitsubishi i-MiEV og Nissan Leaf dukket opp i 2009, men dessverre førte også den nye satstingen i regi av store bilmerker til at flere norske elbilprosjekter som Think og Buddy forsvant.
Den første suksessfulle elbilen i Norge var i-MiEV, som i 2010 sto for over halvparten av alle elbilene som ble registrert sammen med søstermodellene Peugeot iOn og Citroën C-Zero.
Leaf fulgte opp med å bli Norges 13. mest solgte bil i 2012, og det samme året dukket også Renault Zoe og Tesla Model S opp. Hauge var forresten den første Model S-eieren i Europa da han fikk levert sin bil i 2013.
Det samme året kom også BMW i3, og satstingen på elbiler var for alvor i gang.
Og med gavmilde norske incentiver som skulle akselerere elbilsalget kom milepælene raskt.
Vi bikket 10.000 elbiler i 2013, 50.000 elbiler i 2015 og allerede halvannet år senere rundet vi 100.000 elbiler.
200.000 elbiler ble passert rett før vi gikk inn i 2019, og siden har salget tatt helt av.
Bare i fjor ble det registrert 113.715 elbiler, ifølge statistikken til OFV, mens den hos Elbilstatistikk nå viser at vi har bikket en halv million registrerte elbiler.
Den statistikken viser også at Nissan Leaf er den aller mest solgte elbilen i Norge med nærmere 73.000 registeringer, mens Audi Q4 e-tron så langt er årets bestselger med rett i underkant av 1.000 registreringer.
Og elbil-salget når stadig nye høyder. I januar var 19 av de 20 mest populære bilene helelektriske, så vi er på full fart mot et helelektrisk nybilsalg.
Det hadde garantert ikke Hauge, Harket og Furuholmen sett for seg da de ramlet over den merkelige Pandaen for 33 år siden.
Les også:
