Ok, dette er urovekkende tall. For Frende har fått Norstat til å sjekke hvordan det står til med sikten til bilfolket på vinteren, og svært mange tar ikke denne på skikkelig alvor.

I den landsomfattende Frendeundersøkelsen kommer det nemlig fram at hele 40 prosent kjører før bilrutene er fri for is og dugg.

‒ Det er skremmende, og toppen av latskap. Andre bilister, gående og syklister må kunne forvente at du ser dem. Hvis du kjører uten fri sikt kjører du halvveis i blinde, sier en svært lite imponert fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge.

‒ Hvis du ikke har god nok sikt til alle retninger bør det si seg selv at du ikke skal kjøre.

At dette er et stort problem viser også tall fra UP, for de har de tre siste årene skrevet ut 1.359 forenklede forelegg for kjøring med for dårlig sikt. Det betyr at i snitt blir flere tatt for dette i vinterhalvåret ‒ hver eneste dag. 

Og ikke tro at dette er et fenomen bare noen steder i Norge, for som du skal få se av oversikten lengre nede er sløvingene fordelt over hele landet.

Om noen skulle tro noe annet ‒ det er ufravikelig krav om at bilføreren har klar sikt både framover og sidelengs, og noen annet kan føre til ulykker. Og det er ikke bare en gambling med liv og helse, men også med bankkontoen og lappen.

Det å kjøre med redusert sikt kan føre både til bot, førerkortbeslag og til og med fengsel for de verste tilfellene. Alle disse tingene vil du selvsagt unngå, så de minuttene du eventuelt sparer på å ikke rengjøre rutene kan bli svært så dyrt.

‒ Vegtrafikkloven er helt tydelig på at du skal ha tilstrekkelig utsyn til alle sider og påse at snø, is, duggmerker eller andre gjenstander ikke hindrer sikten eller er forstyrrende, understreker Ytre-Hauge.

Det er forskjellige alvorlighetsgrader når det kommer til å skrape bilrutene, forklarer Frende. De sier følgende om is-skrapingen:

«Hvis du har skrapt vindusviskerområdet og de fremste sidevinduene fritt for snø is og dugg, slipper du unna reaksjon fra politiet.

Hvis du blir stoppet og har skrapte mindre enn dette, venter minst et forenklet forelegg på 3.700 kroner.

Er mindre enn halve frontruten skrapt, blir det anmeldelse, og hvis det er skrapt mindre enn et A4-ark, blir det anmeldelse og førerkortbeslag.»

‒ Husk at bilskiltet ditt og lyktene foran og bak også skal være fri for snø, legger Ytre-Hauge til.  

Og det kan altså ende med fengsel, noe vi kommer til. Men først må vi se hvor flinke bilistene i de forskjellige fylkene er til å skrape bilrutene?

Her kjører flest uten fri sikt:

• Agder – 56 prosent  
• Nordland – 50 prosent  
• Rogaland – 48 prosent  
• Møre og Romsdal – 47 prosent  
• Innlandet – 44 prosent  
• Vestland – 43 prosent  
• Vestfold og Telemark – 42 prosent  
• Troms og Finnmark – 41 prosent  
• Viken – 37 prosent  
• Oslo – 36 prosent  
• Trøndelag – 35 prosent

(Kilde: Frendeundersøkelsen/Norstat)

Fengsel ja. Frende sier at om du havner i en ulykke og dårlig sikt er en del av årsaken kan du bli tiltalt av politiet, og dette føre til at du må i fengsel i tillegg til at du får bot og mister førerkortet.

‒ Det er ikke verdt å ta slik risiko ‒ vær så snill å la være. Det tar ikke lang tid å skrape ruten, selv om det er ubehagelig å stå ute i kulda, sier Ytre-Hauge.

Vi nevnte det helt i starten, for det er nemlig enda en stor negativ ting som dårlig sikt kan føre til.

‒ Vi ser det som grovt uaktsomt å ikke skrape rutene skikkelig. Et forsikringsselskap vil normalt redusere erstatningen og i verste fall kan den falle helt bort. Da blir de to minuttene du sparte svært kostbare, sier fagsjefen i Frende.

Frost og rim på bilrutene kommer av at vanndampen i luften fryser til iskrystaller. Er det fuktig inneklima i bilen, får du også dugg på innsiden, som igjen fører til is på innsiden av ruten, forklarer forsikringsselskapet.

Ok, vi har sett på bilistene som kjører uten fri sikt fylkesvis, så da er det greit å avslutte med å se på den aldersmessige fordelingen også. Og ja, det er dessverre de unge som er sløvest.

Så mange prosent i hver aldersgruppe sier at de kjører uten fri sikt.  

• 18-29 år: 64 prosent
• 30-39 år: 52 prosent
• 40-49 år: 43 prosent
• 50-99 år: 30 prosent

(Kilde: Frendeundersøkelsen/Norstat)

‒ Tallene viser at dette er noe vi får mer respekt for med alderen. At nesten 2 av 3 mellom 18 og 29 år legger i vei med halvveis sikt synes jeg ingenting om, sier Roger Ytre-Hauge, som altså er svært lite imponert over det som kommer fram i Frendeundersøkelsen. Og det er lett å forstå.

Les også:

• Nye elektriske Renault Master strekker ut rekkevidden
• Selvkjøring: Mange tøyer strikken
• Vinter-elbil: Tregere lading og mindre rekkevidde