Utviklingen har nå kommet til et punkt der de mest moderne bilene både kan motta og sende data, som for eksempel utveksle informasjon med andre kjøretøy. Dette er noe blant annet Volvo har forsket på i ganske mange år allerede.
Tilbake i 2018 innledet faktisk Volvo et prosjekt med Volvo, og nei, her er det ikke en skriveleif. Det var nemlig Volvo Cars og Volvo Trucks som startet opp et prosjekt kalt Connected Safety, en skybasert tjeneste i regi av Volvo Cars.
Her skulle Volvo teste ut om kjøretøyene kunne varsle hverandre om trafikkfarer på veien i nærheten av kjøretøyene, og Norge viste vei. Det var nemlig kjøretøy i Norge og Sverige som utgjorde den viktige testen.
Volvo Cars har fulgt opp dette opp med noe de kaller Accident Ahead Alert, og her popper det rett og slett opp en melding om at det har skjedd en ulykke på veien foran.
‒ Ved å bruke vår banebrytende tilkoblede sikkerhetsteknologi kan vår Accident Ahead Alert hjelpe Volvo-sjåfører med å unngå ubehagelige overraskelser, samtidig som den bidrar til å gjøre veiene tryggere for alle, sa Åsa Haglund, leder av Volvo Cars Safety Centre, da svenskene rullet det ut i Danmark i fjor.
‒ Takket være vårt samarbeid med det danske veidirektoratet og andre partnere i økosystemet Data for trafikksikkerhet, kan vi introdusere denne nye funksjonen og fortsette vårt lederskap innen sikkerhetsinnovasjoner.
Så Volvo deler gjerne dataen med eksterne partnere, og det gjør også Volkswagen-gruppen. Begge de to skal nemlig levere data til Mesta, eller mer riktig, 30.000 biler skal dele data med Mesta.
Som de første i Norge skal nå Mesta gjøre vintervedlikeholdet enda mer effektiv ved å ta i bruk sanntidsdata fra bilene selv, og mer eksakt på 20 fylkesvei- og riksveikontrakter i hele landet.
Dataene gjør det mulig å overvåke status på veinettet på en helt ny måte, for her får de rett og slett melding om noen av bilene spinner. Mesta kaller dette friksjonsdata.
‒ Saltbilen kan ikke være over alt hele tiden. Men trafikantenes biler er alltid på veien, og disse måler veigrepet slik bilen faktisk opplever det i sanntid, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta, Elin Vigrestad.
‒ Bruk av bildata er et stort steg i arbeidet for en mer treffsikker og bærekraftig vinterdrift i Norge.
De 30.000 bilene vil samlet levere millioner med anonymiserte observasjoner om veien er glatt eller ikke hver eneste dag.
‒ Ved hjelp av data fra værstasjoner, sensorer og kunstig intelligens har vi utvikla gode modeller for å forutsi hvor det blir glatt, forklarer Vigrestad.
‒ Med bildataene tar vi nå store steg for å kunne se hvordan veien er hvordan været FAKTISK er. Slik blir modellene våre bedre, og vi vil hurtigere kunne iverksette korrigerende tiltak lokalt der hvor det er for dårlig friksjon.
Det betyr ifølge Mesta at man kan salte mer der det er glatt og unngå å salte der det ikke trengs.
Bruk av salt på veiene er en utfordring, både for bilene, miljøet og kostanden for veivedlikeholdet. I Norge går det hver vinter med mer enn 300.000 tonn veisalt, og med flere perioder med nullføre vil dette tallet øke.
‒ Vi gambler aldri med sikkerheten! Men vi vet at vi i dag bruker unødig mye salt. Bedre beslutningsgrunnlag vil redusere bruken, sier Vigrestad, som ser på bruken av teknologi i veidriftsbransjen som et kinderegg: Sikkerheten bedres, miljøet spares og kostnadene faller.
Mesta har for lengst sett mulighetene som dataflyt åpner for, og har allerede innført et driftssystem som henter inn værobservasjoner, både historiske data og værvarsling. Det gjør det mulig å planlegge for brøyting og salting. Det betyr også å salte preventivt, altså før det blir glatt. Det gjør også at man kan forhindre at det oppstår is, forklarer Mesta.
‒ Med nye datasett og den mengden vi får av data, vil systemet stadig blir mer presis, sier forretningsutvikler i Mesta, Ketil Dahl, som viser til at med stadig flere nyere biler som ruller ut på veiene, vokser datamengden år for år framover.
‒ Bildata er bærekraftig, det er stordata, og helt klart framtiden for overvåking av framkommelighet og trafikksikkerhet.
Slik gjør Mesta det:
- Følgende biler bidrar med data:
- 10.000 biler i Norge fra Volkswagen: Audi, Skoda, Volkswagen, Cupra og Seat. Her er det bilene fra 2020 som bidra til dataene.
- 20.000 biler fra Volvo Cars, med biler fra 2016.
- Bilene vil sende non-stop friksjonsdata til produsentene og Mesta henter via API målingene til vårt eget driftssystemet.
‒ Samarbeidet mellom Volvo Cars og Afry skal gi aktører som Mesta tilgang til kjøretøydata i sanntid for å øke sikkerheten på veiene, sier Fredrik Kahr, salgsleder for digitaliseringsavdelingen i det svenske konsulentselskapet Afry.
Han forteller at avtalen mellom Avry og Mesta gjør at Mest får tilgang til friksjonsdata i sanntid for sine driftsområder. Disse dataene skal forsikre om at saltingen som er utført har tilfredsstillende effekt, og bidra til eventuelt å salte ekstra der det er nødvendig. I fjor hadde Volvo alene over 10 millioner målinger per døgn for Norge.
Slik ser dataen fra Volvo ut:
‒ Det handler om å få til tryggere reiser for folk på veiene, sier Henrik Thunberg i Nira Dynamics, som leverandør av data fra Volkswagens biler på norske veier.
‒ Å gjøre veivedlikeholdet mer miljøvennlig og ressurseffektivt, betyr også bedre konkurransevne, understreker Thunberg.
Nira Dynamics avanserte «Winter Road Insights» skaper sanntidsdata om veifriksjon, vindusviskerhastighet og lufttemperatur om til informasjon som gir Mestas brøyte- og saltebiler mulighet til å utføre den riktige innsatsen på veiene, melder Mesta.
Samarbeidet åpner dermed for å ha et mer intelligent og datadrevet vinterveivedlikehold, og resultatet blir forhåpentlig enda færre glatte veier.
Les også:
