Statens vegvesen strammer utslippsskruen ytterligere, og vil også ha de største maskinene over på grønne løsninger. (Foto: Statens vegvesen)
Nå skal selv de tyngste maskinene over på grønn drift
Statens Vegvesen strammer nå utslippsskruen ytterligere, og foreslår enkelt og greit at alle maskiner og tunge kjøretøy skal være nullutslipp innen 2030.
Mens det er relativt enkelt å bytte ut personbilparken med biler som ikke har lokale utslipp, er det langt verre med de større kjøretøyene og maskinene.
Utfordringen er kombinasjonen av vekt og ytelse, for denne tapper de største doningene for strøm langt raskere enn de mindre og lettere bilene og varebilene. Som for øvrig også skal over på utelukkende elektrisk drift innen få år.
-->
Det er allerede et lite problem at flere som for eksempel driver snørydding på vinteren med elektriske kjøretøy må ta ufrivillig ladepauser midt i ryddingen, som dermed blir mindre effektiv enn tidligere. Men det er noe positivt i dette, for utviklingen på batteridrift går ganske raskt, og nye og bedre løsninger dukker fortløpende opp.
I tillegg utvikles det stadig nye løsninger knyttet til hydrogendrift, som også er en lokal nullutslipps-løsning.
Og for Statens vegvesen er det bra, for de har satt seg som mål om 55 prosents reduksjon i klimagassutslippene innen 2030. Og de to store tingene som skal ta utslippene ned er en stor satsting på nullutslipp kjøretøy og en mer effektiv drift.
Å få store maskiner over på nullutslipp høres kanskje ekstremt ut, men Vegvesenet har allerede vist at det meste er mulig. De har klart å redusere CO2-utslippene knyttet til asfalt med 25 prosent, og stadig flere ferjesamband går fra å være utslipps-verstinger til nullutslipp.
Nå er det altså veiene som skal få kjørt seg.
Drift og vedlikehold av disse står for betydelig andel av utslippene, og Vegvesenet har vedtatt en egen klimastrategi for drift og vedlikehold. Ikke overraskende handler mange av tiltakene av krav de setter i kontraktene og tildelingskriteriene.
Men Vegvesenet vil gjøre dette sammen med bransjen, så de ber om tilbakemelding fra leverandørbransjen på de konkrete forslagene i klimahandlingsplanen.
– Vi har noen veidriftskontrakter hvor entreprenøren har forpliktet seg til store utslippskutt. Nå skjerper vi kravene og tildelingskriteriene i samtlige kontrakter, sier direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo.
– Vi ønsker en dialog om hvordan vi kan utforme kravene og tildelingskriteriene for å få størst mulig effekt, og vil også lytte til hva bransjen mener er realistisk, for eksempel når det gjelder innfasing av tunge nullutslipps maskiner. Samtidig må alle være forberedt på at vi står foran krevende utfordringer og at kravene i kontraktene skjerpes. Men det er helt nødvendig for å få ned klimautslippene, understreker divisjonsdirektøren.
Det har vært utslippskrav i kontraktene siden 2020, og Vegvesenet har dermed høstet mange erfaringer allerede.
‒ Siden da har vi skapt oss noen erfaringer og testet ulike krav og anskaffelsesformer, sier Laksforsmo.
‒ Vi vil ha ulike verktøy i verktøykista for ulike kontraktstyper – kontrakter for veidrift, asfalt og elektro er både like og forskjellige. Vi vil ha bransjen med oss for å finne og utvikle verktøyene som passer for de ulike kontraktstypene. Dette er spesielt viktig med tanke på de nye flerårige veidriftskontraktene som starter fra 2025.
Her er tre av de konkrete kravene som Statens vegvesen foreslår som skal ta ned CO2-utslippene når det kommer til drift og vedlikehold:
Nullutslipp personbiler og varebiler. Minimum 90 prosent av bilbruken i 2025 og 100 prosent i 2027.
Nullutslipp tunge kjøretøy og maskiner. Uttesting er i gang. Minimum 80 prosent i 2027. Nullutslipp på samtlige i 2030, med noen unntak.
Krav om EPD (miljødeklarasjon for å dokumentere indirekte utslipp) på enda flere områder og økt bruk av EPD i tildelingskriteriene.
