Selv på områder i Oslo hvor bilene ikke ferdes er snøen forurenset, og den skal ikke lenger dumpes i sjøen. Det blir en utfordring om det blir en snørik vinter.
Kampen om et renere Norge innebærer mer enn å fjerne giftige partikler fra luften. Snø er også et problem, spesielt på områder hvor det bor mange mennesker.
Det har både Oslo og Trondheim erfart, og de har tatt initiativet til et nytt prosjekt som har fått det beskrivende navnet «Smelt».
Her skal Trondheim, Trøndelag fylkeskommune og Oslo finne løsninger som fjerner snøen «på en effektiv, fremtidsrettet, klima- og miljøvennlig, sirkulær-økonomisk og skalerbar måte», som prosjektet selv beskriver oppdraget som.
Bakgrunnen er at snø som de rydder ofte er forurenset, blant annet med miljøgifter, partikler, mikroplast, sand, grus, salt og søppel, og dette må håndteres på en forsvarlig og miljøvennlig måte.
At det er et problem med skitten snø erfarte Oslo sist vinter.
De hadde fått tillatelse til å tippe snø i sjøen, og det ble også satt krav til et omfattende overvåkingsprogram. Resultatene var nedslående.
Prøver fra snø på Oslo Havn viste nemlig at den inneholdt betydelig mengder partikler, olje (PAH) og metaller (Cu, Zn, Ni, Cr, Hg, Pb, As, Cd). Det var overraskende.
‒ Funnene er bekymringsfulle, sier styreleder i Oslo Havn, Marthe Scharning Lund.
‒ Snøen er forurenset selv på Rådhusplassen med bare syklende og gående, men mest forurensning finnes i nærheten av veier med høy trafikk som E18 på Filipstad. Det kan tyde på at snøen forurenses av byluften før den lander på kaia. Derfor skal ikke Oslo Havn lenger tippe snø i sjøen. Samtidig er det viktig at Oslo by finner bedre løsninger både for veivann og snøhåndtering.
Vi nordmenn humrer gjerne litt når vi ser bilder fra for eksempel USA som viser hvor store problemer snøfall utløser, men det er også sånn at nordlendingene flirer litt av søringan når det er kaos i Sør-Norge.
Og de bilistene som har opplevd et stort snøfall i Oslo vet at byen ikke er akkurat er eksperter på snøhåndtering, og det blir en utfordring når snøen ikke lenger skal dumpes i Oslofjorden.
Ved store snøfall har ikke nemlig ikke snølekteren tilstrekkelig kapasitet til å ta imot havna og byens snø.
‒ Oslo Havn samarbeider med byen og vil bidra til å finne bedre og bærekraftig snøberedskap ved store snøfall, sier miljøsjef Heidi Neilson i Oslo Havn.
‒ Vi vil gå i dialog med blant andre Statsforvalteren om mulige beredskapsløsninger. Kanskje snølekteren Terje bør få en søster for å øke byens kapasitet?
Forskningssenteret NGI sier at om myndighetene skal følge opp utfordringene med konsentrasjon av miljøgifter i snø, er det behov for en veileder som etablere grenser for klassifisering av forurensning i snø.
‒ Videre er det viktig å se på de øvrige kildene som bidrar til forurensning. Viktig tilførsel av miljøgifter til Oslofjorden er fra overvann og regnvann. Dette foregår gjennom hele året og ikke bare når det snør, påpeker Ingvild Størdal, seniorrådgiver i NGI.
Et tiltak som fungerer er rengjøring før snøen faller ned, noe Oslo Havn har gjort både i fjor og i år. Resultatet er at mye av forurensningen blir fjernet før den havner i sjøen.
‒ I år valgte vi å bruke støvsuger framfor feiebrett, i håp om å få med oss enda mer av skitt og forurensning før snøen faller. Vi intensiverer renholdet og leverer oppsop til godkjent deponi, opplyser Neilson.
Snøfakta Oslo:
Totalt skal 600.000 m2 med havneområder brøytes for snø. Oslo Havn har ansvar for snøbrøyting på 335.000 m2. Resten håndteres av kundene.
Oslo Havn har tidligere brøytet og tippet snø utenfor kaikant så fort som mulig og senest innen 24 timer etter snøfall. Bortkjøring av snø vil ta mer tid.
Snø langs havneveien og høyt trafikkerte områder i havna ble kjørt til snølekteren Terje i 2020/21.
Praksisen med å tippe snø fra kaiakant i sjøen ble stanset av Statsforvalteren i 2020.
Oslo Havn fikk en midlertidig tillatelse til å tippe snø i sjøen for vintersesongen 2020/21, og ble samtidig pålagt å gjennomføre et omfattende overvåkningsprogram. Overvåkningsprogram og sluttrapporten er utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Den dokumenterer mengden snø tippet i sjøen, turbiditetsovervåking, samt typer og mengden forurensning funnet i snø og sedimenter på sjøbunnen, og er oversendt Statsforvalteren. I tillegg er det utarbeidet en miljørisikovurdering for tipping av snøen til sjø.
I vintersesongen 2020/21 ble det tippet i underkant av 3.500 m3 snø i sjøen, samtidig ble 8.500 m3 snø levert til snølekteren. Snø fra Havneveien og områder med høy trafikk ble levert til snølekteren.
Ingen turbiditet ble registret under tippingen. Det betyr at snøtipping ikke virvler opp eventuelt forurenset sjøbunn.
Oslo Havn har for vintersesongen 2020/21 brukt totalt 5,2 millioner kr på snøhåndtering og overvåking av snø. Av dette ble 1,6 million kr brukt på overvåking og analyser av snøen.
Oslo Havn venter økte kostnader til vintervedlikehold. Ved stort snøfall vil beløpet øke betraktelig både for HAV og havnens kunder, og det kan oppstå forsinkelser i byens varelevering.
Bymiljøetaten har førsteretten på bruk av snølekteren til snøen fra byens gater. Kommer det en halvmeter snø, trenger havna alene mer enn halvparten (300.000 m3) av snølekterens totale sesongkapasitet på 500.000 m3.
Overvannshåndtering, dvs håndtering av regn og smeltevann som renner av på tette flater, er utfordrende og en prioritert oppgave i Oslo kommune. I deler av havna rengjør havneservice kaiene for å hindre at søppel og skitt forurenser sjøen. Tømming av visse sluk og overvannskummer foretas årlig.
