Nå kan ventetiden på nye elbiler øke betraktelig

Krigen i Ukraina er det dårlig nytt for den globale bilproduksjonen, og mye tyder på at Norge får føle ekstra på ventetiden knyttet til nye elbiler.


Bilprodusentene har nå fått sin tredje store utfordring på kort tid.

Først kom koronakrisen som hadde flere konsekvenser. Produksjonsanlegg ble stengt for å dempe smittetrykket, og befolkningen fikk beskjed om å holde seg mest mulig i ro. Da løper man som kjent ikke til bilforhandleren.

Så dukket mangelen på halvledere opp. Dette fører blant annet til at produksjonen av kretskort bremser opp, noe som er svært viktig for dagens biler som er avhengig av mye datakraft. Mangelen av halvledere har da også ført til produksjonstrøbbel og gitt lengre ventetider rundt nye biler.

Krigen i Ukraina får også direkte konsekvenser for bilproduksjonen.

NAF forklarer at Russland er en av verdens største eksportører av nikkel til elbilbatterier og metallet palladium som brukes i katalysatorer i bensin- og dieselbiler.

Ukraina er på sin side en stor produsent av neon-gass, som trengs for å produsere halvledere som inngår i alle biler, og er i tillegg en stor leverandør av kabler som brukes i biler.

‒ Summen av dette er redusert produksjon av biler og lengre ventetid for mange som har bestilt eller tenker på å kjøpe ny bil, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

Automobilforbundet mener at korona-forsinkelser bidro til at nybilsalget i Norge sank med 25 prosent i februar, og krigen på europeisk jord som demper den globale bilproduksjonen ytterligere kan føre til lengre ventelister rundt nybiler ‒ og kanskje spesielt mye her i Norge.

Forklaringen er at vi nå stort sett kjøper elbiler på nybilmarkedet, men nå vil mest sannsynlig skyhøye drivstoffpriser og en mangel på nye bensin- og dieselbiler presse bilistene i de andre europeiske landene over på elektriske biler ‒ og ta nye andeler av allerede produsert elbiler.

Og det er dårlig nytt for norske bilkunder. For vi er nemlig et ganske så lite land.

‒ I en situasjon hvor etterspørselen på elbiler øker, samtidig som tilbudet av nye biler synker, er det langt fra garantert at Norge vinner kampen om hvor de nye elbilene skal, sier Braadland.

‒ Norge er et av de minste bilmarkedene i verden. Så når større land vil ha flere elbiler, får de det, mens vi må vente.

Det er allerede ganske lange ventetider på flere av de nye elbilene her i Norge, og en konsekvens av dette er at norske bilister rett og slett ikke får byttet ut sin gamle drivstoffbil så raskt som de gjerne vil.

NAF mener at disse får en dobbeltstraff, for det er som kjent skyhøye drivstoffpriser ‒ en annen konsekvens av krigen i Ukraina.

‒ Kutt i drivstoffavgiftene er overmodent. Regjeringen må nå innfri løftene om å sette ned avgiftene på bensin og diesel. Når folk ikke engang får sjansen til å bytte til elbil er dette et selvsagt grep, sier Braadland.

For bileiere som ser etter en vei ut av diesel-knipa er det enda ett virkemiddel regjeringen kan bruke, mener Braadland: Å skrote den planlagte omregistreringsavgiften på brukte elbiler.

‒ Det vil hjelpe på for de som teller på knappene om det vil lønne seg å bytte til en brukt elbil nå, sier han.

Les også:

Les mer om:

Elbiler Nyheter