Europa har den klart minste dødsraten når det kommer til trafikk, og det landet som har kommet aller lengst på veien mot null omkomne her på det gamle kontinentet er Norge.
De siste EU-tallene som er tilgjengelig stammer fra 2020, og her sto Norge med 17,3 trafikkdrepte per én million innbygger. Nærmest fulgte Sverige med 19,8 omkomne, mens Storbritannia hadde den tredje mest sikre trafikken med 24,4 døde på veiene per én million innbygger i 2020.
Og hvor godt og målrettet Norge har jobbet med trafikksikkerheten viser tallene fra 2010. For da var Norge langt bak land som Sverige, Storbritannia og Nederland, og snittet var det året på 43,2 døde. Sverige var den gang det sikreste landet med 28,5 døde.
Nå er en ny tiltaksplan som skal ta oss nærmere nullvisjonen klar, og ble overlevert samferdselsministeren fredag.
– Vi skal gjøre mer av det vi vet virker og samtidig jakte på nye løsninger, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er opptatt av at tittelen «verdens beste» ikke gjør sitt til at vi demper satstingen på trygge veier.
– Norge er verdens mest trafikksikre land, men det kan ikke bli en hvilepute, sier Nygård.
‒ Regjeringen vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Når vi nå har mottatt en oppdatert tiltaksplan for trafikksikkerhet, har vi 179 omforente og faglig forankrede tiltak som vil bidra til at det blir enda tryggere å ferdes på norske veier i årene som kommer.
Det er Statens vegvesen som har ledet arbeidet rundt den nye planen, men også politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og åtte storbykommuner har vært involvert i utformingen.
I tillegg har over 20 organisasjoner bidratt, og sammen skal de sikre gjennomføringen av de til sammen 179 konkrete tiltakene.
‒ Samarbeidet mellom de ulike aktørene og bredden i tiltakene innenfor trafikksikkerhet gjør at resultatene blir langt bedre enn om vi jobber hver for oss, påpeker Dahl Hovland.
Rent konkret har Norge satt seg som mål i Nasjonal transportplan om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvorav maksimalt 50 drepte.
Planen har 15 hovedpunkter som det skal satses ekstra på, og det inkluderer områder som fart, rus, unge og eldre trafikanter samt MC.
– Vi ser i ulykkestallene at vi blant annet må jobbe spesielt målrettet overfor ungdom mellom 16 og 19 år, sier Nygård.
‒ Den positive utviklingen i ulykkestallene vi hadde for noen år siden, har stoppet opp. Det er en aldersgruppe med høy ulykkesrisiko sammenlignet med andre aldersgrupper, og det er bekymringsverdig at tallene på drepte og hardt skadde ikke går ned i denne aldersgruppen.
Men de retter også et spesielt fokus mot eldre trafikanter.
‒ Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er markert økende for trafikanter fra og med fylte 75 år. Dette gjelder både for eldre bilførere og fotgjengere, sier Nygård.
Vegdirektøren nevner spesielt MC som en stor utfordring.
‒ Hele 20 prosent av de alvorlige ulykkene skjer på motorsykkel, og de fleste ulykkene skjer inn mot kryss og i sving, forteller Dahl Hovland.
De går vitenskapelig til verks for å finne gode tiltak akkurat på dette området. Nord universitet samarbeider med Trygg Trafikk og Sintef om blikkpunktkamera (eyetracker) som skal gi mer kunnskap om motorsyklisters oppmerksomhet.
‒ Resultatene av dette kan gi oss bedre kjøreopplæring for MC-førere.
Det har vært en positiv utvikling knyttet til dødsulykkene på norske veier, og i 2020 var det første året med kun et tosifret antall omkomne. Da mistet 93 personer livet i trafikken, og dette falt ytterligere til 87 personer i fjor.
2022 har også startet lovende, og etter årets to første måneder har sju personer, alle menn, mistet livet i trafikken. Dette er det laveste tallet noensinne for januar og februar, så den positive trenden fra de siste årene fortsetter ‒ akkurat som jobben mot nullvisjonen.
Les også:
