Liten jekk-bulk kostet 300.000 kroner å fikse

Helt ok biler blir nå vraket ettersom det koster for mye å reparere dem. Det inkluderer selv små og nesten ubetydelige skader.


Her er tre nye mote-uttrykk: Gjenbruk, bærekraft og sirkulær. Alle tre betyr omtrent det samme. Å ta vare på det vi har.

Bruk og kast-mentaliteten som kanskje spesielt den vestlige verden har, går utover to viktige ting som vi må bedre vare på ‒ naturressurser og miljøet. Så det aller beste vi kan gjøre er å bruke ting helt opp, og deretter erstatte disse med nye.

Dette gjelder også i bilverden, hvor det er bedre å kjøre den gamle bilen helt til den ikke er brukbar lenger enn å kjøpe en ny elbil. Nå har ikke alle politikerne skjønt dette, for de klapser stadig nye avgifter på bensin- og dieselbiler som faktisk fører til at mange bytter disse ‒ til tross for at bilene er helt brukbare. Men nok om det.

For en annen utfordring med moderne biler, i likhet med en del annen moderne teknologi, er at det nesten virker som om at de er laget for å bli erstattet etter kun få år. Problemet er ikke at det oppstår mange feil, for dette er tross alt rullende datamaskiner som er svært avanserte, men at de ikke lar seg reparere.

Eller mer riktig; det blir rett og slett for dyrt å reparere dem.

Det går ikke bare utover naturressursene og miljøet, men også forsikringsbransjen. En slik er Fremtind, som byr på et par skikkelige skrekkeksempeler når det kommer til små, men svindyre, skader.

– Reparasjonsmanualer og måten nye biler blir laget på gjør mange bilreparasjoner unødvendig kostbare. Nylig behandlet vi en skadesak hvor feilplassering av en jekk resulterte i en liten bulk. Reparasjonen av den 30 centimeter lange bulken på kanalen under bildøren kom på nær 300.000 kroner, sier Geir Larsen, leder for motortakst i Fremtind.

En slik bulk ville normalt kostet rundt 20.000 kroner å reparere, men bilen var faktisk konstruert på en slik måte at hele taket måtte fjernes. Ja, for å reparere en skade nederst på bilen.

Og det er et problem. For selv små skader kan nemlig føre til at ellers helt ok biler ender på bilkirkegården.

– Det er flere utfordringer med dette. Det gjør at biler som ville vært fullt brukbare med en enkel reparasjon, kan bli vraket fordi prisen på skaden blir høyere enn 80 prosent av bilens verdi. Dette gir økt avfall og unødvendige klimautslipp, og det gjør bilforsikringen dyrere, sier Larsen.

Så ja, til syvende og sist skal også forsikringsbransjen ta igjen det tapte. Det går altså utover alle som har forsikringer.

Fremtind byr på nok et eksempel, og dette er omtrent like uhørt som jekk-bulken.

De forteller at et verksted tilfeldigvis oppdaget en ubetydelig ripe på elbilbatteriet som hadde ført til en lekkasje. Men. Reparasjonsmanualen til denne bilen sier at hele batterikassen skal byttes om dette inntreffer.

– Batteriet fungerte og bilen ville vært fullt kjørbar med en enkel reparasjon, men høye delekostnader gjør denne skaden uforholdsmessig dyr. Bare limet som brukes til å feste batterikassen kostet alene nær 90.000 kroner, og totalt endte reparasjonen på over 330.000 kroner, sier Larsen.

Ja, det høres ut som det glade vanvidd, og situasjonen blir ikke bedre med elbil-boomen. Heller tvert om.

Elbiler slipper som kjent unna moms, men det gjør ikke delene. Dette fører til at skadene ofte overstiger 60 prosent av bilens verdi, noe som tidligere førte til kondemnering og dermed en ny bil for kunden.

Forsikringsbransjen tok selv tak i dette, og økte grensen til 80 prosent i fjor høst. Det stimulerer selvsagt til mer reparasjon, og dermed til den viktige gjenbruken.

– Det holder ikke at én aktør i verdikjeden gjør tiltak for en mer bærekraftig bransje. Her må også bilprodusentene, verkstedene og politikerne bevege seg samtidig, sier direktør for bærekraft i Fremtind, Kristine Falkgård.

Forsikringsselskapet mener at løsningen er at bilbransjen selv kommer opp med, distribuerer og benytte brukte og likeverdige bildeler i reparasjoner, også av nye biler.

I tillegg mener Fremtind at Norges bilbransjeforbund og andre bransjeorganisasjoner må oppfordre sine medlemmer til å endre sine forretningsmodeller. De mener at disse per i dag ikke er bærekraftige.

– Samtidig må myndighetene se på avgiftsstrukturer og garantiordninger for å få fortgang i overgangen til en mer sirkulær bilbransje, som å fjerne moms på alle deler til elbiler. Brukte bildeler må inngå i garantiordningen på nyere biler, sier Falkgård.

Og Fremtind går foran som et eksempel, og gir full garanti for alle brukte, likeverdige deler som brukes bilreparasjoner. Det kan senke regningen nok til at bilen berges, og blir dermed en del av den viktige sirkelen med gjenbruk og bærekraft.

Les også:

Les mer om:

Nyheter