6. februar 1954 blir stående som en svært viktig dag for Mercedes. Dette var dagen de virkelig var tilbake på den store manesjen, for som med de andre tyske merkene hadde etterkrigsårene vært tunge.

Stjernemerket var på plass på International Motor Sports Show i New York, og der kunne Mercedes vise noe helt nytt, spennende og ikke minst spektakulært.

Bilen var en coupé med et ganske langt panser, ikke så uvanlig selv for 70 år siden, men linjene kombinert med noen spesielle dører gjorde denne til en attraksjon uten like.

Den het 300 SL Coupé (W 198), men ble raskt kjent som noe helt annet. Med måkevingedører fikk den tilnavnet Gullwing.

Nå dro ikke Mercedes noe helt nytt ut av hatten, for 300 SL Coupé var basert på racerbilen fra 1952 med samme navn, men med modellserienummer (W 194). Måkevingene, dører som går rett opp, var en løsning som kom fra denne racerbilen.

Men dette var ikke en vanlig løsning for biler den gang, og som selv i dag er ganske sjeldent. Det er og var en fascinerende detalj.

Det er lett å tro at måkevingene var en gimmick som skulle gi de gratis reklame, eller at overivrige designere syntes dette var tøft. Men nei, det var en ingeniørmessig nødvendighet, forklarer Mercedes.

Grunnen er at 300 SL Coupé som racerbilen hadde en lett rørformet ramme som var relativt høy på sidene, og dette var et problem. De kunne nemlig ikke utstyre bilen med tradisjonelle dører, og kom altså opp med måkevinge-prinsippet.

Dette krevde flere spesifikke konstruksjoner, som for eksempel de viktige toppmonterte fjærene. De gjorde det lettere å åpne dørene, og ikke minst å holde dem i åpen posisjon – en essensiell funksjon som generelt fremmet komforten for brukerne av supersportsbilen, sier Mercedes i dag.

Et snodig resultat var at bilene hadde vinduer som ikke var mulig å rulle ned. Så løsningen var at de rektangulære vinduene til 300 SL var avtagbare, og det ble ryddet plass i bagasjerommet for transport av disse.

De mindre og trekantede sidevinduene kunne åpnes ved å rotere dem, en løsning mange andre biler i «gamle dager» også bød på.

Denne løsningen kjenner nok mange igjen:

Det var flere utfordringer som fulgte med de spesielle dørene. Rattet måtte for eksempel kunne tiltes nedover for å gi lettere tilgang for bena i fotbrønnen. Deretter kunne føreren bruke en liten spak ved rattnavet for å svinge rattet opp til vanlig kjøreposisjon og låse det der.

Ja, smart, men likevel lite praktisk. Så da en ny modell dukket opp i 1957, 300 SL Roadster, hadde den fronthengslede dører. Dette løste de med at rammen ble modifisert og senket ved inngangene på hver side av bilen.

Det ytre dørhåndtaket på 300 SL Coupé var en vakker, funksjonell og aerodynamisk detalj, forklarer Mercedes. Her skulle det bare et forsiktig trykk på den lille utstikkende delen før håndtaket foldet seg ut, og deretter kunne døren åpnes på en elegant måte.

Dette prinsippet har også mange av dagens modeller videreført ‒ et dørhåndtak som automatisk «sklir ut» fra døren så snart bilnøkkelen nærmer seg kjøretøyet. Deretter trekker seg inn igjen når bilen låses eller kjører av gårde, og flere andre bilmerker kan også by på en slik løsning.

Mercedes-Benz 300 SL Coupé bød selvsagt på mer enn noen oppsiktsvekkende dører. Arven etter racerbilen fant også veien til understellet, det var en nærmest ideell vektfordeling og en innovativ 6-sylindret motor. Dette var altså en superbil for veiene.

Det var også verdens første personbil i produksjon med en 4-takts motor med direkte innsprøytning, noe som gjorde det mulig å øke effekten med rundt 25 prosent i forhold til racerbilen. Kreftene gikk fra 125 kW/170 hk til 158 kW/215 hk i 300 SL Coupé.

Resultatet var en toppfart på 250 km/t, noe som for 70 år siden var, ja, helt sykt.

Mercedes 300 SL Coupé ble en publikumsmagnet fra først stund, og kallenavnet «Gullwing» ble raskt den amerikanske betegnelsen på bilen. Over i Frankrike ble den kjent som «Papillon». Ja, sommerfugl.

Gullwingen i det svært eksklusive supersportsbil-segmentet ble eksportert over hele verden, og tyskerne satte sammen 1.400 eksemplarer av 300 SL Coupé fra 1954 til 1957. I tillegg kom det til ytterligere 1.858 eksemplarer av 300 SL Roadster, så totalt drøyt 3.200 biler.

Hver eneste 300 SL var allerede den gang et ikon, og bilen fortsetter å fascinere den dag i dag, slår Mercedes fast.

Du ramler naturligvis ikke over en slik bil, men er du på tur i Stuttgart har du muligheten til å se denne med egne øyne.

I Mercedes-Benz museet der står en sølvfarget Mercedes-Benz 300 SL Coupé med rødt interiør utstilt, og som i New York en februardag i 1954 tiltrekker den seg mye oppmerksomhet fra de besøkende.

For den ble en umiddelbar legende ‒ og det er den fortsatt.

Les også:

• Mannen bak Red Bulls overlegne F1-bil årets navn
• Hennessey vil over 300 mph ‒ og også 500 km/t
• Vinterferie: Pass på bilens vekt