Navnet er kanskje det eneste som trekker ned på denne bilen. For hva tenkte de på når de døpte den Ferrari LaFerrari? Hvem vet, men elegant er det iallfall ikke. Men det er imidlertid bilen.
Faktisk er LaFerrari så elegant at den har vært utstilt på en kunstutstilling i Miami. Et aldri så lite mesterverk i 499 utgaver.
-->
LaFerrari, som på norsk kan oversettes til «Den Ferrarien», ble avduket i 2013, og bilen skulle bli malen på Ferrari’s framtid. Og hvilken mal det var!
Dette er en hybrid adoptert fra formel 1 som lader batteriene på forskjellige måter under bremsing. Systemet er kalt HY-KERS, og skal sørge for maksimal kraft og minimalt med utslipp. Kraften er der, 963 hestekrefter, og det kombinerte CO2-utslippet er ganske lavt for en bil av dette kaliberet, 330 g/km.
V12’eren yter 800 hk og tåler 9.250 r/min, og kan by på 700 Nm ved 6.750 r/min. HY-KERS sørger for ytterligere 163 hk i korte perioder, noe som også tar det totale dreiemomentet opp til +900 Nm.
Et par andre ting må også til for at denne skal røre skikkelig på seg. Batteriene veier kun 60 kilo, og diverse lettmaterialer sørger for å holde kjørevekten under 1.600 kilo.
Den steilende hesten holdt selvsagt ikke noe tilbake når det kom til dekkene heller, og skodde dette lynraske dyret med 265/30 R 19 foran og noen beist på 345/30 R 20 bak.
Og når aerodynamikken (F1-egenskaper), girkassen (F1-gir) og understellet er på plass blir dette en uslåelig pakke. Vel, iallfall nesten.
For det er kun en håndfull serieproduserte biler som sprinter fra LaFerrari, som er oppgitt til under 3 sekunder. Vi har sett 2,5 sekunder vært nevnt, uten at det er offisielt bekreftet.
Dette er Ferrari, så alt handler ikke om akselerasjon, selv om 0-200 går under sju sekunder og 0-300 gjøres på under 15 sekunder. Her er de totale kjøreegenskapene minst like viktig.
Runden rundt Ferraris testbane ble da også gjennomført på under 1:20 minutt, og det var over 3 sekunder raskere enn råskinnet F12berlinetta. Det er rått.
Det er med andre ord ikke noe galt med kjøreegenskapene til LaFerrari, som for øvrig har en toppfart på 350 km/t.
Selv om modellen kun ble produsert i 499 eksemplarer, slapp ikke Ferrari den helt.
I 2016 rundet Ferrari 70 år, og de feiret med en toppløs versjon av verstingbilen ‒ LaFerrari Aperta (et navn Ferrari bruker på kabrioleter). Den har samme spesifikasjoner under panseret, og klarer nesten de samme tidene som coupé-utgaven tross et mindre stivt chassis.
0-100 km/t går for eksempel fortsatt under tre sekunder, noe som jo er ganske ekstremt når man sitter med håret flagrende etter seg.
Den bilen ble produsert i 209 eksemplarer, og ble selvsagt solgt unna nesten i samme tempo som bilen selv klarer. Men bare nesten…
Nå har det altså gått åtte år siden LaFerrari ble presentert under Genève Motor Show, og den er selvsagt ikke sjefen i familien lenger.
Den tittelen går til Ferrari SF90 Stradale, et beist med 1.000 hk i sin hyperpotente V8-motor, og som kan skilte med en vekt-til-kraft-ratio på imponerende 1,57 kg/hk.
Men den blir aldri «den Ferrarien», for den benevnelsen kan ingen ta fra LaFerrari ‒ bilen som virkelig startet den elektrifiserte tiden for Ferrari.
Les også:
