I riktige gamle dager, altså tilbake på 1920- og 30-tallet, var det populært med såkalt karosseribygging. Her tok man altså rammeverket til daværende modeller, og kledde disse inn med spesialbygde karosserier. Slik skapte man spesielle utgaver og noen ganger helt nye biler, og det er dette som på engelsk er kalt for coachbuilding.
Dette kjente også Stephan Winkelmann til da han overtok som Bugatti-president, og bestemte seg raskt for at denne tradisjonen skulle det franske merket blåse nytt liv i.
‒ Jeg leste mye om det, og sjekket ut de ikoniske karosseriene som ble produsert på 1920- og 1930-tallet, minnes Winkelmann.
‒ Så jeg begynte å vurdere om vi kunne overføre denne utmerkede egenskapen også til selskapets moderne tid.
For Bugatti var en ener også på dette området.
Mens grunnlegger Ettore Bugatti ville ha sine biler teknisk overlegne og estetisk perfekte i sine tradisjonelle former, var det sønnen Jean som skapte de virkelige mesterverkene.
Han var helt klart påvirket av datidens art deco, og når pappa Ettore i tillegg klarte å lage så imponerende biler at de herjet på racerbanen tok det ikke lang tid før det tikket inn bestillinger av spesielle karosserier.
Jean kastet seg rundt, og lagde noen av de største kunstverkene bilverden har sett. Ja, deriblant Type 57 Atlantic med sitt utspring fra de originale Type 57-bilene.
Jean Bugatti lagde fire unike biler i denne serien, og her finner vi også verdens dyreste bil. Den som han behold selv, La Voiture Noire (den svarte bilen). Den forsvant nemlig under 2. verdenskrig, og om den faktisk fortsatt eksisterer har eksperter tidligere anslått verdien på bilen til én milliard kroner!
Winkelmann ville altså blåse liv i denne tradisjonen, med den imponerende Bugatti Chiron som et grunnlag.
Så ingeniørene begynte raskt å jobbe med en modell, som Bugatti deretter i hemmelighet presenterte for et lite utvalg av sine mest trofaste kunder i en-til-en-møter på våren 2018.
‒ Da de så Divo for første gang, var tilbakemeldingene fra hver eneste kunde ekstremt positive, minnes Hendrik Malinowski, direktør for salg og drift.
‒ De 40 bilene ble solgt i løpet av noen få uker.
Divo ble offentliggjort under Concours d'Elegance i Pebble Beach i 2018, og med en utgangspris på fem millioner euro var den Bugattis aller dyreste modell på den tiden.
I dagens coachbuilding gjør Bugatti langt mer enn å plassere et nytt karosseri på chassiset til en Chiron, for som vi vet har utviklingen kommet så langt at det faktisk er ganske vanlig å lage såkalte «one-offs» og andre spesialutgaver i svært begrenset antall.
‒ I tillegg til et unik design, får kunder som kjøper en karosseribygd modell en ny, individuell kjøreopplevelse, sier Pierre Rommelfanger, leder for kjøretøyutvikling i Bugatti.
‒ Hver lille serie gjennomgår samme grad av utvikling som en større produksjon også vil ha.
Eieren av den 40. og siste Divo får altså en helt unik bil, og kunden er åpenbart opptatt av tradisjoner.
Denne har nemlig en hovedfarge kalt Bugatti EB 110 LM Blue som minner om den aller siste offisielle fabrikksproduserte Le Mans-bilen, mens en blå karbonkontrastfarge linker den til de moderne tidene.
På innsiden finner vi den franske racing-blå fargen og Deep Blue, samt matte grå karbonelementer som kobler fortiden og nåtiden sammen.
Da Bugatti bestemte seg for å lage Divo-serien var det viktig at den ikke så ut som en kopi av Chiron, og resultatet er et flatere og sportsligere uttrykk hvor blant annet LED-lykter foran og bak og radiatoren gir den sitt spesielle uttrykk.
Chassiset ble også optimalisert for litt andre kjøreegenskaper og ikke minst for svinger, mens den ikoniske 8-liters W16-motoren selvsagt også fant veien til Divo. I den vrir den ut 1.500 hestekrefter, og motoren får også kjøling av den spesielle halen som er midt på taket.
Modellen har for øvrig fått navnet sitt etter den berømte Bugatti-føreren Albert Divo, som blant annet vant seks Grand Prix (forløper til formel 1) og gikk to ganger til topps i det berømte Targa Florio-løpet.
Ingen av de 40 eksemplarene av Divo er identiske, og mange av kundene gikk også for helt egne farge- og materiale-valg og kom med sine egne ideer om hvordan løsninger skulle være.
Så også det 40. og siste eksemplaret, som du kan sjekke nærmere ut her:
Les også:
