La oss først ta begrepet «verdens råeste bil». For tiden utvikles en håndfull hyperbiler som er hakket
råere enn det som finnes i dag, og de fleste av disse går nå for elektriske
drivlinjer.
hvor de har det fra. Og det er ikke noe rart, for de har fortsatt ikke kommet
med sin første «ordentlige» produksjonsklare bil. De ble dog verdenskjent via sitt første konsept, enkelt kalt
Rimac Concept One ‒ C_One. For i 2017 hadde TV-programmet Top Gear fått kloa i en slik,
og programleder Richard Hammond fikk i oppgave å teste denne i et bakkeløp i
Sveits. Det gikk dårlig, for å si det mildt. Hammond kjørte ut i
svingen etter(!) målpassering, bilen rullet ned en lang skråning og brant opp
på sletta nedenfor. Dermed gikk en bil til rundt 20 millioner kroner bokstavelig
talt opp i røyk, men den fattige trøsten får være at Rimac ble verdenskjent. Et
voldsomt dyrt PR-stunt der, altså. Men Rimac deppet ikke altfor mye, og fortsatte utviklingen av sitt andre konsept ‒ C_Two. Og den blir enda villere.
Nm tilgjengelig fra start av, og klarer 0-100 km/t på under 2 sekunder. Jepp,
den akselerer fra en formel 1. Om du har lyst til å komme deg opp i 300 km/t kan du
selvsagt det, og det tar eksakt 11,8 sekunder ‒ sjukt. De elektriske løsningene er så imponerende at bilprodusentene har flokket seg rundt bilmerket, og det er ikke lenge siden Hyundai Motor Group smalt 800 millioner kroner i bordet for å sikre seg andeler. Andre merker som har avtaler er blant annet Aston Martin,
Cupra, Renault og Automobili Pininfarina, og bilen er også å finne i det
populære kjøresimulatorspillet Forza Horizon 4 for Xbox-konsollen. De er altså brennhete, og selv om de nå har voldsomt mange jern
i ilden rekker de også å utvikle C_Two.
skal gjøre bilen godkjent. Dette inkluderer de fryktede krasjtestene, samt mange tusen
andre tester rundt ytelser, holdbarhet og pålitelighet. Men det viktigste er altså homologeringen, altså at den blir
godkjent for veiene rundt om i verden. Dette er en svært så slitsom prosess for
hyperbil-produsentene, som i mange tilfeller kun produserer et titalls biler
som hver er verd titalls millioner kroner. Men de må testes på samme måte som
Toyota Corolla, som lages i mange hundretusener eksemplarer. En ny modell, fra første konsept via prototype til en ferdig
produksjonsbil, er en prosess som tar tre-fire år. Rimac starter det hele med å kjøre tester i den virtuelle
verden, før deretter å teste materialer og komponenter. Når de er fornøyde med disse, starter de kjøretøytestingen.
Denne starter med eksperimentell prototype, deretter validering av protyper,
førproduksjonsmodellen og til slutt produksjonsbilen. Som vi skjønner er dette nervepirrende greier for hele teamet,
for dette er syretesten for det de har utviklet i flere år. Etter at de første rundene med krasjtester er unnagjort,
fortsetter Rimac med å finjustere bilen ‒ spesielt ting som design og
kjøreegenskaper. Dette gjøres både med virtuelle simulasjoner og fysiske
veitester. Her forklarer utviklingssjef Daniele Giachi hva som må til,
og at de faktisk krasjet hyperbilen fem ganger i prosessen. Vel, faktisk seks, for den tålte faktisk så mye at de like
greit gjennomførte en takkrasj-test også. Og ja, det er til å gråte av. Les også:
