Tilbake i 1980 tok Subaru sats i rallysporten, uten at det satte store internasjonale spor etter seg. Men deres tid skulle komme ‒ takket være en mann ved navn David Richards.
Briten ble selv verdensmester i 1981, men kun som kartleser for den finske legenden Ari Vatanen. For Richards var langt mer interessert å drive fram motorsporten, og ikke drive med den selv.
-->
Det resulterte blant annet i at han opprettet selskapet Prodrive i 1983, og til å begynne med utviklet de rallybiler for Porsche.
Richards møtte etter hvert sjefene i Fuji Heavy Industries, selskapet bak Subaru, under Safari-rallyet i 1989. Og briten klarte å overtale disse til en helt ny satsting.
Det førte til at Subaru World Rally Team (SWRT) ble dannet med Prodrive i førersetet, og i 1990 stilte laget på startstreken i rally-VM med en Subaru Legacy RS.
Så, i 1993 dukket bilen som skulle bli smått legendarisk opp på startstreken, nemlig den blågule Impreza med nummeret 555 på panseret.
I 1995 tok Colin McRae Subarus aller første VM-tittel, og denne bragden kopierte Richard Burns i 2001. Og de fleste husker hva som skjedde i 2003 ‒ vår egen Petter Solberg gikk nemlig helt til topps bak rattet på en Subaru Impreza WRC.
For 25 år siden ville også Subaru hylle WRC-suksessen, de hadde akkurat tatt tre konstruktørtitler på rad, med en begrenset spesialutgave av Impreza-modellen. Den ble kjent som Impreza 22B.
Dette var en 2-dørs versjon som nesten umiddelbart fikk kultstatus som den ultimate turbodrevne firehjulsdrifteren. Problemet? Subaru skulle kun lage 400 eksemplarer, og etter to dager var alle disse solgt i Japan.
Resten av verden, og kanskje spesielt i Storbritannia hvor jo Prodrive holdt hus, surnet som gammel melk, og Subaru prøvde å bøte på den dårlige stemningen med å lage 24 ekstra gatebil-utgaver som skulle shippes til resten av verden.
16 av disse kom til Storbritannia via Prodrive, som tunet disse litt ekstra ‒ selvsagt gjorde de det.
Nå plusser prodrive på med enda flere eksemplarer, og disse hadde til og med parkert WRC-bilene i 1998.
For ved bruk av karbon og andre lette materialer har de trimmet vekten ned til kun 1.200 kilo, mens boxer-motoren er tunet til over 400 hestekrefter og 600 Nm dreiemoment. Det gjør at den nye utgaven blåser opp til 100 km/t på 3,5 sekunder.
Kreftene sendes til hjulene via en 6-trinns semiautomat-kasse, og de har også plusset på med en WRC-aktig launch-kontroll og dempet turbo-forsinkelsen. Girskiftet via rattspakene går for eksempel unna på 80 millisekunder. Det er kjapt!
Men det stopper ikke der. Langt derifra.
De har fiklet med differensialene, fjæringen og økt sporvidden. De har satt på nye bremser, 380 mm skiver foran og 350 mm bak, og utstyrt med dekk med profilen 235/35/19 tilpasset de nye demperne.
Dashbordet inkluderer en skjem i full bredde som inkludert en datalogger, og jaggu har de også satt inn et hydraulisk håndbrekk som automatisk kobler ut senterdiffen slik at bakhjulene kobles fra. Ja, i tillegg til standard elektrisk parkeringsbrems.
Morsomt nok har Prodrive også prøvd å gjenskape interiøret fra slutten av 1990-tallet selv om dette er en moderne bil, mens materialene er en kombinasjon av skinn, alcantara og karbondekor.
P25 som den nye utgaven heter kan ta fire passasjerer, men det er også mulighet å fjerne baksetene og få montert et delvis sikkerhetsbur i bilen.
Om du er usikker på hvor autentisk den nye bilen er, kan vi legge til at Peter Stevens har vært involvert i jobben. Ja, mannen som sto bak stylingen tilbake i 1997.
Og herr Richards er fortsatt sjef i Prodrive, og er selvsagt over seg av lykke.
‒ Den ikoniske blå Subaruen bringer tilbake minner fra en ekstraordinær æra av WRC, og det var Impreza 22B som brakte denne rallybil-ytelsen til veien, sier han.
‒ Ved å omforme denne bilen ved å bruke de nyeste teknologiene og materialene hyller Prodrive P25 røttene, og det vil være lite annet som kan matche ytelsen på den åpne veien. Jeg tror derfor vi har oppnådd vår visjon om å skape vår egen moderne tolkning av den mest ikoniske Subaru Impreza noensinne.
Så hvorfor heter den P25? Jo, Prodrive skal kun lage 25 eksemplarer som en hyllest til bilen for 25 år siden.
Prisen? Vel, drøyt 5 millioner kroner, og så kommer skatt og avgifter på toppen.
Så det er kanskje greit at alle bilene skal selges i Storbritannia.
Les også:
