Kan du alle typene av elbiler?


Sammen med elektriske drivverk har det kommet en jungel av benevnelser, og det ikke enkelt å holde oversikten. Her får du forklaringene på de forskjellige typene.

Ting var enklere i gamle dager. Ta for eksempel bilene. Det var enten snakk om bensinbiler eller dieselbiler, og mer var det det ikke å mase om.

Selv bestemor på 80 klarte å holde kontrollen.

Men den tiden er for lengst passert, og nå er det nærmest komplett umulig selv for en ivrig bilentusiast å holde styr på alle de forskjellige elektriske drivverkene. For det er mange.

For å gjøre ting enda mer komplisert brukes det ofte engelske benevnelser på slike biler også, som for eksempel EV, BEV, HEV og FCEV. Ja, det blir fort gresk, og spesielt når det kommer til alle de forskjellige hybridløsningene som finnes.

Men la oss ta det enkleste først.

Selv dagens bestemødre klarer stort sett å kontrollen på de rene elbilene. Disse som noen ganger blir forkortet BEV (battery electric vehicle) eller kun EV.

En BEV har kun en elektrisk motor, og vanligvis er store batteripakker plassert under gulvet som må lades opp via eksterne kilder. Man plugger altså en elbil til en ladestasjon, og den bruker kun strømmen fra de oppladbare batteriene til kjøringen.

En FCEV er i prinsippet også en elbil (og kan strengt tatt også kalles en BEV), men skiller seg fra elbilene ved at strømmen lages mens du kjører. FCEV står for fuel cell electric vehicle, og er altså brenselscellebiler som vanlig kalles for hydrogenbiler. Disse bruker hydrogen som man fyller på tanken, og en kjemisk reaksjon gjør dette om til strøm og bilen kjøres deretter som en vanlig elbil. Det høres vitterlig smart ut, men manglende infrastruktur og et kompleks og fordyrende design gjør at disse fortsatt har en vei å gå før de blir «allemannseie».

Det var det enkle.

For hybrider er en helt annen historie, og her får vi hjelp av Skoda til å forklare de forskjellige typene. Den tsjekkiske produsenten har delt hybridene opp i sju typer, så det er bare å stålsette seg.

Hybridbiler kan deles inn i to hovedgrupper.

Den ene gruppen viser hvordan kraften er knyttet til drivverket, og her finner vi tre typer.

Seriehybrid: Denne er drevet kun av en elmotor. Den interne forbrenningsmotoren er kun til for å lade batteriene. Denne hybriden har en fordel i urban trafikk, og, ikke minst, når det er stopp-og-kjør-trafikk, hvor en ICE (Internal Combustion Engines, for eksempel bensin, diesel, gass) er mindre effektiv.

Parallellhybrid: Denne kan være drevet av både en intern forbrenningsmotor alene, eller en kombinasjon av ICE og elektrisk motor. Sammenlignet med en seriehybrid, er denne mer effektiv under høyere hastigheter ettersom det kan brukes batterier med mindre kapasitet.

Kraftfordelthybrid: Kan også kalles serieparallellhybrid, og kan bytte mellom serie og parallell om nødvendig, og dermed høste fordelene av begge. Denne kan altså drives kun av elmotoren, forbrenningsmotoren eller en kombinasjon av de to.

Den andre hovedgruppen går på hvor stor grad av hybrid bilene har, og her er det fire typer å forholde seg til.

Mikrohybrid: Alt som skiller en mikrohybrid fra bilene med forbrenningsmotorer er at disse har et start/stopp-system og bremse-regenerering. En mikrohybrid bruker energi fra bremsesystemet til å lade batteriet, noe som resulterer i en liten nedgang i forbruket og litt mindre utslipp. (Dette kan høres ut som om vi sier det åpenbare, men for fem til ti år siden var mikrohybrider et stort samtalemne rundt om i verden.)

Mildhybrid: Slike har elmotor, men bruker en forbrenningsmotor til å drive hjulene under kjøringen. Elmotorens jobb er å assistere ICE, for eksempel når man starter eller akselerer. Med andre ord er mildhybrid som en parallellhybrid. Mildhybrider er til for å ta ned forbruket og/eller øke dynamikken hos en allerede kraftfull bil.

Fullhybrid: Ofte kun kalt hybrider, kan kjøres utelukkende med elektrisk fremdrift, og den eneste begrensende faktoren er batterikapasiteten (altså ganske lik de kraftfordelte hybridene i den første gruppen).

Plug-in hybrid: Kjent som ladbare hybrider, og forskjellen mellom disse og fullhybridene er hvordan batteriene blir ladet. Fullhybridene bruker bremsegenerering eller forbrenningsmotoren, mens man plugger en ladbar hybrid til en ladestasjon akkurat som man gjør med vanlige elbiler.

Her har Skoda selv listet opp fordelene og ulempene mellom ladbare hybrider og hybrider:

Så da har vi dekt drivverkene, men hva så med andre begrep som har rullet inn over bilindustrien de siste årene?

Vet du for eksempel hva begrepene autonom og tilkoblet betyr?

Ingen fare, klikk på den første saken under her så lærer du det også.

Nordmenn dårligst av alle på to bil-begrep

Hva betyr det at en bil en autonom og tilkoblet? (Foto: Volvo)

Les mer om:

Elbiler Nyheter