Vi kan ikke si at Opel Kadett nå runder 50 år, for de som kjenner Opel vet at en C bak modellnavnet betyr at dette er en bil i 3. generasjon. Eller, det er faktisk 4. generasjon som bærer Kadett-navnet. Vi skal forklare.

Blodlinjen til Opel Kadett C kan spores helt tilbake til 1936, faktisk presentert i desember det året, og var den gang minstemann i familien. Så selve Kadetten nærmer seg nå 90 år, men den første utgaven fikk bare leve i knapt fire år. For krigen satte en effektiv stopper for modellen allerede i 1940.

Faktisk sto Kadetten i fare for å bli russisk, for som en kompensasjon for krigen tok Sovjetunionen som landet het den gang verktøy og utstyr fra Rüsselsheim-fabrikken. De satte seg som mål å bygge en egen Kadett, men de allierte hadde bombet og ødelagt det meste i fabrikken så krigsbyttet ble så som så.

Men russerne fikk til slutt lagd seg en slags variant, og resultatet var Moskvitch-modellen som de introduserte i 1947.

Opel på sin side slet som de andre tyske merkene i etterkrigsårene, men klarte etter hvert å stable seg på hjulene igjen. Det gjorde at de tok opp tråden til Kapitän, som faktisk ble etterkrigstidens første tyske 6-sylindret bil.

Deretter kjørte de på med en annen legende, Rekord, som ble introdusert i 1953 som en arvtaker til den suksessfulle Olympia-modellen.

Så var det klart for en ny Kadett, og denne gang begynte de like godt på scratch. Det betyr at modellen introdusert i 1962 faktisk heter Kadett A.

Deretter fulgte Kadett B allerede i 1965, før legenden selv ble introdusert for akkurat 50 år siden ‒ Kadett C introdusert i august 1973. Sammen med Opel tar vi et tilbakeblikk på den populære bilen som mange spesielt litt eldre har et stort og godt forhold til.

Da tyskerne introduserte den 3. generasjonen av etterkrigsmodellen hadde de et stort mål, og det var at den skulle være mer mangfoldig enn tilnærmet noen annet som var laget før den. Det var også nøkkelen til at den spredde seg over hele kloden.

Dette var en smart familiebil, en elegant bil nummer to med praktisk bakluke eller en sporty coupé – Kadett C-serien hadde altså mange ansikter mellom 1973 og 1979.

Med tydelig utformet karosseri og en ny foraksel med dobbel fjærbein, debuterte den bakhjulsdrevne Kadett C på sensommeren 1973. Karakteristiske designtrekk inkluderer en flat radiatorgrill, en motorhette med merkets signaturfold og et spoilerformet frontforkle.

«Kadett kjører ikke bare eksepsjonelt bra, den er også solid bygget og klar. Den krever lite vedlikehold, er enkel å reparere og økonomisk i drift», skrev biltestekspertene hos «Auto motor und sport».

Kundene ble bortskjemte og fikk mange valg, så her var det Kadett-varianter for enhver smak. Den 3. Kadett-generasjonen var i utgangspunktet tilgjengelig som 2- og 4-dørs sedan i normal- og luksusversjoner, som 3-dørs kombi og som coupé. Mange flere varianter ville følge, ettersom Kadett C ble designet som en «verdensbil».

Ikke bare rullet den av samlebåndene i Tyskland, den ble også produsert som en Chevette i Vauxhall i Storbritannia. I tillegg ble den også satt sammen i Asia, Australia og Nord- og Sør-Amerika med litt modifisert karosseri og teknologi tilpasset lokale forhold.

I Tyskland ga effektive 1.2-liters motorer med 38 kW/52 hk og 44 kW/60 hk framdrift. I begynnelsen av 1975 kom en spesielt økonomisk 1.0-liters bensinmotor med 30 kW/40 hk inn i motorutvalget. Og med 77 kW/105 hk GT/E drivstoffinnsprøytningsmodellen som ble presentert på IAA i 1975, fortsatte Opel tradisjonen med Rallye Kadett.

Første Kadett med trepunktsbelter

Da «generasjon C» begynte å rulle ut av produksjonslinjen i 1973, var den den første Kadett som hadde 3-punkts sikkerhetsbelter i forsetene, festet til B-stolpen øverst og nederst samt ved beltelåsen. En livreddende sikkerhetsfunksjon som takket være den enkle enhåndsbetjeningen økte aksepten blant mange mennesker som ikke likte sikkerhetsbelter.

Heller ikke å ta for gitt på den tiden ‒ alle knapper og brytere var lette å nå, selv med sikkerhetsbeltet på, og instrumentene var enkle å lese til enhver tid.

Den største tekniske nyvinningen til Kadett C var frontfjæringen med doble fjærbein med spiralfjærer. En krengningsstang var standard for alle versjoner. Sporbredden var 20 mm bredere enn forgjengerens for å forbedre håndteringen ytterligere.

Den videreutviklede bakakselen harmoniserte perfekt, og bidro til nøytral håndtering og et høyt nivå av aktiv sikkerhet. Ved en kollisjon minimerte funksjoner som den støtdempende sikkerhetsstyringen, krøllesonene foran og bak og kupeen som en sikkerhetscelle risikoen for skader.

Det var derfor ingen overraskelse at Kadett C ble brukt som basiskjøretøy for sikkerhetskjøretøyet «OSV 40» fra 1974. Stabile langsgående og tverrgående bjelker pluss forsterkede dører og terskler beskyttet passasjerene ved en kollisjon eller velt.

Kjøretøyet ble designet for å tåle et frontalt sammenstøt med en stiv hindring med en hastighet på 65 km/t, tilsvarende en kollisjon med 40 mph – derav tallet «40» i navnet. Med denne produksjonsnære prototypen viste Opel at optimal passiv sikkerhet ikke bare kunne oppnås med store og tunge kjøretøy, men også med kompakte, lettere biler. «OSV 40» veide bare 960 kilo.

Erfaringene fra utviklingsarbeidet og testingen av «OSV 40» fant senere veien inn i ulike produksjonsmodeller.

Rallye-Kadett og Kadett GT/E

Opel demonstrerte at 3. generasjon Kadett ikke bare var trygg, men også ekstremt sporty da Kadett GT/E feiret sin premiere på IAA i 1975.

Dens 1.9-liters motor med Bosch L-Jetronic drivstoffinnsprøytning leverte 77 kW/105 hk. Med en vekt på rundt 900 kilo kunne den nå en toppfart på 184 km/t.

Designet polariserte – og gledet spesielt motorsportfans. Over beltelinjen var GT/E knallgul, under svart.

Det var ikke bare unge sjåfører som drømte om GT/E den gang. Fra 1976 og utover tok velkjente fabrikksførere hos Opel som snart skulle skrive motorsporthistorie plass i cockpiten.

Walter Röhrl og Rauno Aaltonen hadde suksess med 165 kW/225 hk GT/E i Monte Carlo Rally og Portugal Rally. Röhrl og Jochen Berger – den første profesjonelle co-driveren i Tyskland – fikk en oppsiktsvekkende 4. plass på Monte og Opel fikk til og med 2. plass i den samlede merkeklassifiseringen.

En toppløs søster

Opel tilbød Kadett med en annen type kjøreglede i 1976. Med Kadett Aero kunne sjåføren og passasjerene la vinden blåse gjennom håret og «cruise» rundt. Kadett Aero ble produsert av Stuttgart karosserispesialist Baur, og var en ekstraordinær kabriolet som hadde en veltebøyle, Targa-topp og et bakre foldedeksel.

Aero kombinerte dermed flere biler i én ‒ kabriolet, feriebil og familiebil samt en allrounder for by- og pendlertrafikk. I dag regnes den som en legendarisk klassiker som tiltrekker seg entusiastisk oppmerksomhet på en rekke veteranbiltreff.

I 1979 var det dog slutt for Kadett C, og det var også den siste kompakte Opel-bilen som hadde bakhjulsdrift. Kadett D presentert samme år benyttet seg nemlig av drift på forhjulene, så dermed var en stor epoke over.

Nå var det ganske mange som fikk ta del i Kadett C, for Opel satte totalt sammen 1,7 millioner slike fra 1973 til 1979.

Opel Kadett D som faktisk var litt mindre enn Kadett C ble produsert til 1984, mens Kadett E som den gang ble den mestselgende Opel-modellen med totalt nærmere 3,8 millioner biler ble faset ut i 1991.

Astra overtok da stafettpinnen, og den lever i beste velgående i dag ‒ og denne kommer også i nær framtid også som en helelektrisk stasjonsvogn. Så ja, mangfold er fortsatt viktig.

Når du ser den i framtiden kan du jo skjenke en tanke tilbake til Opel Kadett C, bilen som viste vei og som ganske mange har gode minner om.

Her er en masse bilder til minne om den lille klassikeren: