Oslo var årets europeiske miljøhovedstad i 2019, og byrådet
har også ambisjon om å gjøre den norske hovedstaden til verdens første
utslippsfrie storby. For å klare det er det ikke bare tiltak som forandrer
befolkningens hverdag som gjelder, men byen selv må ta tak. Som for eksempel rundt
anleggsvirksomheten.
anleggsvirksomheten i byggefasen står for om lag 1,2 prosent av Norges totale
utslipp, så det er store CO2-besparelser å hente rundt en grønn omlegging på
anleggene. Oslo jakter altså på utslippskutt, og er ikke redd for å
prøve mer miljøvennlig løsninger på anleggsplassene. Faktisk krever de det. Så da et Sintef-prosjekt kalt Zero Emission Digger (ZED) ble
innledet i 2018, hvor anleggsmaskin-importøren Nasta er en hovedaktør, var Oslo
med på laget. De som har vært i hovedstaden kan ikke ha unngått å se
anleggsvirksomhet, og på tre av plassene finner vi også de utslippsfrie
graverne. Mer bestemt på anleggene knyttet til Biri omsorgssenter, Oslo
storbylegevakt og Olav Vs gate. I utgangen av april hadde de utslippsfrie maskinene fra
Nasta gått totalt 6.817 timer, og ser man bort fra kostandene knyttet direkte
til de ombyggingen av graverne og et større strømforbruk er det store
besparelser å hente. Ifølge Sintef har gravemaskinene sørget for besparelser på 372.000
kroner i energikostnader, og over 91 tonn CO2-ekvivalenter i direkte utslipp. Og de fungerer også til jobben de er satt til å gjøre.
opplæring av førerne og tilrettelegging underveis på arbeidsplassene. Men hun legger heller ikke skjul på at ikke alt har gått
knirkefritt, spesielt ved legevakta. Der måtte de bytte maskinfører og den nye
fikk ikke tilstrekkelig opplæring, og det var heller ikke gode nok rutiner under
korona-utbruddet. ‒ Erfaringene fra alle de tre byggeplassene er svært
verdifulle når maskinene skal videreutvikles for storskalaproduksjon og bruk, påpeker
Kjendseth Wiik. ZED er altså et pilotprosjekt, og det er fortsatt et lite stykke
til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser blir normalen.
man regne med noe risiko og ekstra investeringer for å teste ut nye teknologier
og løsninger, sier forskeren. Investeringskostnadene for el-gravemaskiner er fortsatt
hakket høyere enn for vanlige dieselmaskiner, mens driftskostnadene er lavere.
Sintef sier at totalt blir utgiftene omtrent de samme. ‒ Når el-maskinene blir produsert i større skala, vil prisen
gå ned, og de vil konkurrere med dieselmaskinene også når det gjelder
kostnader, tror Kjendseth Wiik. Når det gjelder de beltegående gravemaskinene har Nasta utviklet
flere elektriske typer, og de har blant annet levert en på utrolige 38 tonn.
Dette er trolig den største elektriske graveren i verden. Denne har bokført 392 timer med arbeid, og en tilsvarende med
dieselmotor ville brukt 11.760 liter drivstoff for tilsvarende arbeid. Sintef
har regnet ut at den elektriske gravemaskinen har spart miljøet for 30 liter
diesel i timen, en besparelse på rundt 144.000 kroner i energikostnader og rundt
35 tonn CO2- ekvivalenter i direkte klimagassutslipp. Det er også brukt en 8-tonner og en 17,5 tonns stor elektrisk
graver, og fordelen med elektriske gravemaskiner kontra elbiler er at de er ganske
så stasjonære. Dette åpner for en noe uvanlig drivlinje, nemlig den med kabel i
tillegg til batteri og en hybrid. Batteriet er på 42 kWh, mens det er utviklet kabelløsninger som
er på over 200 meter slik at det er mulig å forflytte seg rundt på anleggsområdene. Og erfaringer fra Olav Vs gate viser også at de
elektrifiserte maskinene har den samme ytelsen som tradisjonelle dieseldrevne
maskiner, men det er kanskje ikke så overraskende ‒ for vi vet jo at elbilene
er minst like sterke som bensin- og dieselbiler. Les også:
- Halvparten vil kjøpe bil med eksosrør
- Ford skal lage elbiler på Volkswagen-plattformen
- Leveringene av ID. 3 starter i september
