Mens Norge grunnet elbiler blir prioritert, skaper mangelen på databrikker problemer for nybilsalget i Europa. Vi må helt tilbake til 1995 for å finne en like dårlig september-måned.
Et problem kommer sjeldent alene. Det har iallfall bilprodusentene fått føle etter covid-19 knakk nybil-markedet i fjor vår.
Strenge korona-restriksjoner førte til at folk ikke tok seg til de lokale bilforhandlerne, og dermed stoppet bilsalget helt opp.
-->
Det førte også til at folk jobbet hjemmefra og i tillegg holdt seg hjemme i fritiden, og dermed føk etterspørselen av ny elektronikk til værs. Det la igjen press på de som lager databrikker, som før pandemien hadde sett en nedgang i etterspørselen. De var altså alt annet enn forberedt på dette.
Restriksjoner gjorde også sitt til at selve brikke-produksjonen bremset opp, og da hjelper det heller ikke at alle nybilene nå skal ha selvkjørende egenskaper. Da trenger man mer datakraft. Det krever igjen enda flere databrikker.
Så bilindustrien bidro sterkt til at etterspørselen etter databrikker føk til værs, og nå er det altså en pågående global brikke-krise.
Resultatet for bilmerkene er at de ikke får produsert nok nybiler, for de skal som sagt ha selvkjørende egenskaper.
Og hva dette faktisk innebærer viser ACEA’s tall over nyregistrerte biler i EU i september, for det er ikke akkurat positiv lesing.
For selv målt mot september 2020, ja, da covid-19 fortsatt skapte delvis store problemer, gikk nybilsalget ned i samtlige EU-land. Ok, minus lille Kypros.
Det er altså den motsatte utviklingen enn vi så i Norge, som med nærmere 18.000 nyregistreringer opplevde en økning på +15,7 prosent målt mot september 2020.
I EU var det altså kun Kypros som fikk en + foran prosenttallet, men her er nybilsalget så lavt at det nesten ikke teller. Der ble det registrert 1.018 nye biler, og var en oppgang på +12,1 prosent.
Tar vi med EØS hvor Norge hører hjemme, kunne også Island notere seg for en oppgang i september. Der ble det registrert 1.173 nye biler, +15,3 prosent målt mot september 2020.
Det aller største markedet i EU er Tyskland, hvor det i september ble registrert 196.972 nye biler. Det er en voldsom nedgang fra året før, hvor september-salget endte på 265.227 registeringer. -25,7 prosent der, altså.
Storbritannia er ikke lenger et EU-land, men er uansett en gigant når det kommer til bilsalg. Der gikk de på en kjempesmell med en nedgang på -34,4 prosent i september, og dette har store følger.
For nedgangen var på voldsomme 112.729 biler målt mot september 2020, og bare så det er sagt ‒ i Norge ble det totalt de første ni månedene i år registrert 128.856 nybiler.
Britene registrerte 215.312 nybiler i september, mot 328.041 i september 2020.
Totalt i EU, EØS og Storbritannia ble det registrert 972.723 nybiler i september, mot 1.300.103 i september 2020. En nedgang på -25,2 prosent.
I løpet av årets tre første kvartaler er det derimot en oppgang i nybilsalget, men det skulle bare mangle. For eksempel sprakk nybilsalget i Storbritannia totalt i fjor vår, og i april 2020 ble det utrolig nok registrert flere nybiler i lille Norge enn i folksomme Storbritannia. Over på balløya gikk de på tidenes nybilsmell, hvor salget falt med uvirkelige -97 prosent den måneden.
Så det å sammenligne salget i år med fjorårets blir feil, men det er mulig å sammenligne de seneste september-månedene.
Med 718.598 registrerte nybiler i EU var september-salget det dårligste siden september 1995, altså må vi 26 år tilbake for å finne en svakere september.
Det er dårlig nytt for bilindustrien, som altså har blitt truffet hardt av covid-19. Industrien møter også et todelt og svindyrt krav fra myndighetene.
Politikerne har nemlig bestemt at bensin- og dieselbiler ikke lenger passer inn, og på samme tid har de også bestemt at bilene må blir mer selvkjørende. Altså må produsentene nå utvikle grønnere og sikrere biler.
Begge delene legger press på de som produserer databrikker, så ja, et problem kommer sjeldent alene.
Ifølge ACEA er det 12,6 millioner som har jobber i tilknytning til bilindustrien i Europa, noe som utgjør formidable 6,6 prosent av alle EU-jobbene.
Så det står mye på spill, og la oss håpe at mangelen av databrikker som er ventet å vare langt inn i 2022 ikke gir altfor store konsekvenser.
Les også:
