Toyota dominerte nok en gang 24-timersløpet Le Mans kjørt i helga, og vant det historiske løpet for tredje året på rad. Men like dominerende som McLaren var i 1995 var de ikke.
Årets Le Mans ble like merkelig som året 2020 er. Det ble nemlig kjørt helt uten tilskuere og i september, to ting vi ikke forbinder med løpet.
Men det som ikke var merkelig var resultatet.
For tredje året på rad feide det japanske merket inn til seier, og førerne Sébastien Buemi, Kazuki Nakajima og Brendon Hartley klarte å tilbakelegge godt over 5.000 kilometer på sin ferd mot seier.
For Buemi og Nakajima var dette ekstra spesielt, for begge har nå tre seire på rad ‒ noe kun sju førere tidligere har klart i løpets 97 år lange historie.
Le Mans 2020 markerte også slutten for den imponerende TS050 Hybrid som Toyota Gazoo Racing står bak. Bilen med over 1.000 hk står bak alle de tre siste triumfene, og er selvsagt den aller raskeste bilen som har stått på startstreken under Le Mans 24-timers.
Det ble dog ikke dobbeltseier til Toyota, for mellom de to TS050 Hybrid presset Rebellion Racing seg. Og en av de tre førerne av den bilen var Bruno Senna.
De fleste drar kjensel på etternavnet, og han er da også nevø av selveste Ayrton Senna. Og det leder oss til McLaren.
Ayrton Senna var en skikkelig publikumsfavoritt i formel 1 med sine halsbrekkende manøvrer, noe som gjorde at han ble kronet med tre VM-titler ‒ i 1988, 1990 og 1991. Senna omkom dessverre under San Marino Grand Prix i 1994, kun 34 år gammel.
Alle de tre titlene kom bak rattet på McLaren-biler, og britene ville vise at de også kunne mer enn å lage perfekte formel 1-biler.
De kloke hodene startet å jobbe mot en annen drøm, nemlig å vinne legendariske Le Mans.
Nesten like legendariske Gordon Murray designet først den ekstraordinære gatebilen McLaren F1 for å hylle Sennas tre VM-titler, og McLaren klarte også å overbevise han om å lage en racerbil basert på denne.
Murray kom opp med McLaren F1 GTR til 1995-utgaven av Le Mans, noe som også var McLarens aller første forsøk på å vinne løpet som sammen med Monaco Grand Prix og Indy 500 utgjør den sagnomsuste trippelen i motorsport.
Bilen var ikke noen favoritt i løpet, men mye regn gjorde sitt til at Murrays aerodynamiske perfekte egenskaper og McLarens holdbarhet kom i spill.
Og eventyret fikk en perfekt slutt.
McLaren dominerte, og noterte seg for 1. plass, 3. plass, 4. plass, 5. plass og 13. plass. Og 25 år senere er det på tide å hylle denne unike prestasjonen.
McLaren Special Operations (MSO) har kastet seg over superbilen McLaren Senna GTR, og ut av dette har det kommet fem unike McLaren Senna GTR LM ‒ en til hver av de fem bilene som dominerte løpet i 1995.
MSO har vært så nøye med de fem spesialbilene at de har brukt 800 timer kun på lakken, og selvsagt mye mer tid på de andre individuelle tilpasningene.
‒ De utrolige bilene i McLaren Senna GTR LM-samlingen er en eksepsjonelt passende måte å feire 25-årsjubileet for Le Mans-seieren i 1995, sier Mike Flewitt, administrerende direktør i McLaren.
‒ Denne er allment anerkjent som en av de største prestasjonene i langløp gjennom tidene, men for McLaren var betydningen enda større. Den viste en umiddelbar og ubestridelig forbindelse mellom racing-DNA fra vårt merke og starten på våre gatebiler.
I ånden til Murray kan de fem McLaren Senna GTR LM by på et marktrykk på over 1.000 kilo som klistrer bilene til asfalten, og en ny lettvekts 4-liters motor sørger for kraften.
Bilene byr på 845 hk, 20 mer enn den «ordinære» McLaren Senna GTR, har 800 Nm og byr på et turtall nær 9.000 r/min mot 8.250 r/min for originalen.
Og morsomt nok, for de fem eierne iallfall, er at McLaren også byr på en tur til Le Mans i forbindelse med neste års løp. Der kan de fem lufte sine spesialbiler rundt Circuit de la Sarthe, og forhåpentligvis totalvraker ingen av de fem sine spesielle hyllest-biler.
For disse fem må tas vare på, noe bildekarusellen under helt klart viser.
Les også:
