Hjelp, den norske bilparken blir eldre

Snittalderen på biler med norske skilt har gått fra 10,5 til 10,7 år.


Mange gamle biler på veien er rett og slett en dårlig greie.

-->
Slike biler mangler mange av førerassistentene som nye biler
er utstyrt med, og sjansen for å krasje blir dermed større.

Og når det krasjes er det dessverre også større sjanser for
at personskadene blir mer alvorlige, for jo eldre bilene er dess mindre er de i
stand til å takle en kollisjon.

Til slutt er eldre biler mindre miljøvennlig, med et større
forbruk og utslipp enn moderne biler.

Så det er til alles beste at snittalderen på bilparken
faktisk går ned, og med inntoget av elbiler med mindre avgifter er ikke Norge lenger
blant de verste i EU.

I 2018 var snittet på den norske bilparken på 10,5 år, noe som faktisk er under snittet i EU på 10,8 år.

Men unionen har noe østeuropeiske land som drar dette
kraftig opp, med Litauen som det aller verste med et snitt på 16,9 år. Også Estland
med 16,7, Romania med 16,3 og Hellas med 15,7 år bidrar til å dra snittet mye opp.

Av store land som ligger over Norge kan vi nevne Spania med
12,4 og Italia med 11,3 år.

Men det er langt bak de beste i klassen, som er Luxemburg
med 6,4, Storbritannia med 8,0, Østerrike med 8,2 og Irland med 8,4 år.

Ser vi rundt til våre naboer ligger vi et stykke bak Danmark
med en snittalder på 8,8 år og Sverige med 9,9 år, mens våre finske naboer er
dårligste av de nordiske landene med 12,1 år.

Dette er altså statistikken for 2018, den ferskeste som foreligger
fra ACEA.

Norge er altså godt plassert på 12. plass blant de 27
landene som utgjør statistikken, men utviklingen går dessverre den gale veien.

Nå melder Norges Bilbransjeforbund (NBF) at snittet har gått
opp til 10,7 år, og de har mer dårlig nytt å komme med.

De sier nå at alderen på bilparken vil fortsette å øke, og prognosen
fram til 2025 viser at det vil selges nærmere 90.000 færre nye biler
sammenlignet med en normalsituasjon.

Denne tar også høyde for at det selges rekordandeler av elbiler hvert år, som de tror i 2025 vil utgjøre 90 prosent av nybilsalget.

NBF mener at det trengs en ny politikk som styrer Norge inn
i framtiden.

‒ Selv om vi nærmer oss målet om å bare selge
nullutslippsbiler så vil det lave salget føre til at det kommer over 50.000
færre elbiler ut på veiene. I tillegg vil det selges over 20.000 færre
lavutslippsbiler (hybrider og ladbare hybrider), sier administrerende direktør Stig
Morten Nilsen i NBF.

‒ Nybilpolitikken fungerer ikke når folk ikke kjøper nye
biler. Staten må etablere ordninger som får de mest forurensende bilene av
veien. Å få ut flere gamle biler vil også bidra til et bedre nybilmarked
totalt, og dermed flere elbiler, understreker Nilsen.

Bilimportørenes Landsforening (BIL) påpeker at et generelt
lavt nybilsalg vil strupe det grønne skiftet, og en stadig eldre bilpark og
færre solgte elbiler vil gjøre det vanskelig å nå de norske klimamålene.

‒ Vi må etablere en politikk som bidrar til å ta ut bilene
som forurenser mest, og bidra til at alle kan kjøre så nye biler som mulig. Økt
vrakpant og fjerning av omregistreringsavgiften på nyere brukte biler er tiltak
som kan iverksettes umiddelbart, sier administrerende direktør i BIL, Erik
Andresen

– Som en foreløpig løsning bør bileiere som vraker og kjøper
en ny elbil få en ekstra vrakpant. Det er uansett ikke rom for merverdiavgift
på elbiler, legger han til.

Sammen med NAF mener NBF og BIL at vrakpanten raskest mulig
må økes til 5.000 kroner, i tillegg til at omregistreringsavgiften for biler
under 10 år bør fjernes.

NBF mener at ny permanent modell for vrakpremie bør
etableres på sikt.

‒ Det er ikke noen tvil om det ville være positivt for både
klima og trafikksikkerheten å få vekk flere av de eldste bilene. I Sverige
foreslår Trafikkverket at alle biler over 20 år bør vrakes, sier Nilsen.

I 2019 viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken at
det ble registrert 142.381 nye biler i Norge. I 2020 kan dette tallet bli så
lavt som 105.000, mens prognosen i 2025 sier 151.284 registrerte nybiler.

Slik var snittalderen for bilparken i EU pluss Norge og Sveits i 2018.

  • Luxemburg          6,4 år
  • Storbritannia       8,0
  • Østerrike             8,2
  • Irland                 8,4
  • Sveits                 8,6
  • Danmark             8,8
  • Belgia                 9,0
  • Frankrike            9,0
  • Tyskland             9,5
  • Sverige               9,9
  • Slovenia             10,1
  • Norge               10,5
  • Nederland          10,6
  • Italia                 11,3
  • Finland              12,1
  • Spania               12,4
  • Kroatia              12,6
  • Portugal             12,9
  • Latvia                13,9
  • Polen                 13,9
  • Slovakia             13,9
  • Ungarn              14,2
  • Tsjekkia             14,8
  • Hellas                15,7
  • Romania            16,3
  • Estland              16,7
  • Litauen              16,9

Les også:

Les mer om:

Nyheter