Et søk på verdens raskeste bil gir et tilnærmet uendelig antall treff. For det finnes ganske mange måter å regne dette på, som 0-60 mph, 0-100 km/t, 0-100 mph og til og med 0-400 meter (kvartmila som dragracing bruker).
Det er også mulig å måle hvor lang tid bilene for eksempel bruker på 0-300 km/t-0 og enda råere 0-400-0, og her må altså superbilene bremse nesten like godt som de akselerer.
-->
Men man trenger selvsagt ikke å gjøre det mer komplisert enn man må, for den raskeste bilen er jo den som har høyeste toppfart. Og å ha denne har vært et mål helt siden Karl Benz tok patent på sin automobil i 1886.
Den første registrerte fartsrekorden for produksjonsbiler skjedde i 1894, og som det hør og bør var det en av bilene til Karl Benz som sørget for den. Benz Velo ble registrert med den enorme hastigheten av 20 km/t.
Det er litt uklart om hva som faktisk var den første bilen til å bryte 100 km/t, for kildene som kunne dokumentere slike ting var få og det var heller ikke så enkelt å måle farten. Men det relativt stor enighet om at det faktisk skjedde før vi bikket inn i 1900-tallet.
I 1899 hadde noen belgiske ingeniører kommet opp med et design som stort sett besto av å skjære et hull til setene og rattet i en stor rakett, og deretter plassere et understell og fire hjul på denne. Bilen La Jamais Contente (aldri fornøyd) var kanskje overraskende en elbil med rundt 68 hk, og bilen ble klokket inn til 105,882 km/t under rekordforsøket.
Den neste drømmegrensen på 200 km/t er det langt mindre tvil om, og denne barrieren ble brutt i 1949. Bilen som klarte det kunststykket var Jaguar XK120, en tidlig forløper til selveste E-Type som kom i 1961. XK120 bikket drømmegrensen med fattige 0,5 km/t.
300 km/t ble deretter passert i 1983, og både var og ikke-var en Porsche. Denne ble nemlig satt av Ruf BTR, en ombygd Porsche 911 som Ruf Automobile lagde imellom 20 og 30 eksemplarer av.
Da den neste drømmegrensen ble brutt hadde Volkswagen-konsernet blåst nytt liv i Bugatti, og den første modellen i nytt eierskap var Bugatti Veyron EB 16.4 ‒ og denne satte raskt skapet på plass. Bilen ble klokket inn til 408 km/t i 2005, og dermed var nok en drømmegrense brutt.
I dag er det klare regler for hvordan man skal sette en toppfartrekord for produksjonsbiler, for Guinness rekordbok er nøye på sine rekorder.
Den offisielle testmetoden er at bilene skal kjøre fram og tilbake på det samme banestrekket i løpet av en time, og tidtakingen må være godkjent. Snittet på de to forsøkene blir deretter den offisielle toppfarten, slik at ingen biler skal få fordel av medvind og nedoverbakke.
Den raskeste serieproduserte bilen i dag er Koenigsegg Agera RS, som i 2017 klarte et snitt på formidable 447 km/t.
Men det finnes enda raskere biler.
Bugatti var altså de som først bilen som passerte 300 mph da Chiron Super Sport 300+ (ja, navnet sier alt!) noterte seg for 304 mph, noe som tilsvarer 490 km/t. Denne rekorden ble dog ikke satt med en produksjonsversjon, men en sen prototype. Alt var heller ikke i etter boka under selve forsøket, så rekorden er ikke allmenn godtatt. Ikke overraskende mener Bugatti at det burde den.
Den neste drømmegrensen er altså 500 km/t, og den er det nå en intens kamp om å nå først.
For SSC North America er det litt mer på spill enn andre, for dette er merket som i 2007 kunne skryte av verdens raskeste serieproduserte bil. Den gang ble SSC Ultimate Aero verdens raskeste da den ble klokket til 412 km/t, og nå har de klar etterfølgeren kalt Tuatara.
I oktober tok de med seg et helt team og diverse kameraer og måleinstrumenter for å sette ny rekord samt en absolutt fartsrekord, og måtte i så fall over 490 km/t. Det klarte de med bravur, og snittet endte på formidable 508 km/t. Den absolutte toppfarten under forsøket var på sjuke 532 km/t.
Ny rekord og drømmegrensen var brutt. Vel, trodde de.
Men da videoen ble publisert oppdaget nettkrigere raskt at noe var muffens, og blant annet viste ikke speedometeret og GPS-systemet de samme hastighetene.
Det endte med at SSC-sjef Jerod Shelby trakk rekorden, og lovte å gjøre et nytt forsøk som var hevet over enhver tvil.
Det forsøket gjennomførte de i januar, og ifølge dem selv slo de Koenigsegg Agera RS ganske så enkelt. Snittfarten endte på 282,9 mph, noe som betyr 455 km/t. Her kan du selv sjekke ut når de setter en foreløpig uoffisiell fartsrekord, og her kan du sjekke ut videoen som felte deres 500 km/t-rekord.
Så drømmegrensen er fortsatt ikke slått, men det kan fort Hennessey Performance fikse med sitt nye fartsmonster.
‒ I mer enn 40 år har jeg utviklet biler med høy ytelse, men ingenting kan sammenlignes med Venom F5, sier sjefingeniør John Heinricy.
‒ Vi gjør gode fremskritt i jobben med å levere en hyperbil i verdensklasse til våre kunder som har ypperlig håndtering, mens vi kontrollerer den fenomenale kraften og hastigheten med finesse.
Målet for Hennessey er å begynne leveringene av Venom F5 i løpet av året, og de er nå på vei inn i den andre hovedfasen rundt utvikling. Nå fokuserer de på kjøreegenskapene og karakteristikken, og for å få det til besøker de titt og ofte en av verdens mest kjente racerbaner Laguna Seca.
‒ Med nesten alle de 24 Venom F5-eksemlarene allerede solgt, fokuserer vi på å levere en allsidig hyperbil som konkurrerer med de beste i verden, sier sjefen selv, John Hennessey.
Så var er dette for en bil?
Jo, hold deg fast nå, Venom F5 er så ekstrem at du i en norsk 80-sone kan miste lappen ‒ i revers!
Navnet sier alt om hva Hennessey tenker rundt denne. Venom betyr gift, og F5 peker de aller mest ødeleggende vindene vi har ‒ tornadoen. Slike er kategorisert i flere nivåer, hvor toppnivået er F5 og kan løfte hus fra grunnmuren og tog av skinnene.
Venom F5 er altså et monster i ordets rette forstand.
Bilen har selvsagt fått en masse karbonfiber og andre lette materialer samt det ypperste av komponenter, og for å få den perfekte aerodynamikken og balansen har Hennessey like godt hentet John Heinricy som vi allerede har stiftet bekjentskap med, en legendarisk racerfører og tidligere sjef for ytelsesbilene til GM.
Venom F5 veier inn til latterligere 1.360 kilo, og motoren er minst like vanvittig. Hennessey har nemlig utviklet en med nesten et like skummelt navn som bilen selv, nemlig Fury. Og det er virkelige en rasende 6.6-liters V8-motor, kanskje den sinteste av alle de som har vært montert i en serieprodusert bil.
Ingeniørene har nemlig fått 1.817 hk ut av motoren ved 8.000 r/min, mens dreiemomentet er på hele 1.617 Nm ved 5.000 r/min.
Vi snakker altså om 1,34 hk per kilo, eller 277 hk per liter, og alle kreftene sendes til bakhjulene.
Målet er altså å lage verdens raskeste serieproduserte bil, og her slår også F5, altså tornadokategorien, inn. En tornado når dette nivået når den passerer 419 km/t, og den øvre grensen er satt til 512 km/t. Det er altså målet til Hennessey.
Og skal man kjøre i mer enn 500 km/t bør man tenke seg litt om, og det har også Hennessey. De har derfor vridd alle de viktige instrumenter inn mot føreren, og har like godt satt inn et ratt inspirert av både formel 1 og jetfly.
Alt dette gir ytelser som nesten ikke er til å fatte. Vi snakket om at du kan minste lappen i 80-sonen ved å rygge med denne, og det kan du nesten også i 1. gir.
Sjekk ut disse tallene for de forskjellige girene:
1. gir: 115 km/t
2. gir: 172 km/t
3 gir: 237 km/t
4. gir: 307 km/t
5. gir: 383 km/t
6. gir: 460 km/t
7. gir: 534 km/t
R. gir: 117 km/t
Hennessey har nå gjennomført en ny testrunde med Venom F5, og denne gangen passerte de 200 mph i toppfart. Det er over 321 km/t. Og da er det greit å legge til at motoren var strupet til bare 900 hk, mindre enn halvparten av det som faktisk bor i Fury.
Målet er altså over 311 mph, og det er som du har gjettet over 500 km/t.
Bilen som ble vist som et konsept tilbake i 2017 får sin premiere under et Concours d'Elegance-arrangement 22. mai, og kan raskt bli den aller første serieproduserte bilen som bryter den neste drømmegrensen.
Om da ikke Koenigsegg, Bugatti, SSC eller noen andre hyperbilprodusenter knabber den i mellomtiden, for det vet man aldri.
Her gjennomfører Hennessey Venom F5 aerodynamiske tester, og under videoen kan du sjekke ut bilder av den giftige tornadoen.
Bilder:
Les også:
