Halvparten mener det er for mye bompenger

Til neste år skal bompengeinntektene igjen nå nye rekordhøyder, men motstanden for denne avgiftsmodellen blir stadig sterkere.


Er det en ting vi har erfart er det at om politikerne finner nye metoder å hente inn avgifter på, så vil disse bare utnyttes mer og mer. Så det er bare å stålsette seg nå som regjeringen også har åpnet avgiftsdøren for elbiler, for det kommer garantert ikke til å stoppe når lillefingeren først er tatt.

Et eksempel på akkurat dette ser vi over på bompenge-politikken. Denne skulle opprinnelige finansiere de veiene som de ble satt i tilknytning til, og når disse prosjektene var nedbetalt skulle bomringen fjernes.

Bilistene godtok dette, men døren var altså åpnet.

Nå brukes bomringene som en melkeku spesielt for byene, og politikere mener åpenbart at det er ok at bilister skal betale for ting som sykkelveier og kollektivtransport ‒ to faktiske motsetninger til det å kjøre bil.

Resultatet er en pengegalopp uten like, og fra 2022 til 2023 skal inntektene skyte i været. Ja, nok en gang skal ting bli dyrere.

Prognosen for bompengeinntektene i 2022 lyder på 12,9 milliarder kroner, men i 2023 er dette ventet til å øke opp til 16 milliarder kroner. Det er en økning på vanvittige 24 prosent.

‒ Neste år kan det bli rekordinnbetalinger fra norske bilister. Politikerne bruker bompenger til å finansiere nær sagt alt innen samferdsel. Det ser vi på disse tallene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Som vanlig er det de som har dårligst råd som blir mest truffet av denne økningen, noe som vises i en undersøkelse gjennomført av Norstat for NAF. I den er det spurt om «bompengene er for høye for min økonomi», noe rundt 60 prosent av de med en snittlønn under 400.000 kroner svarer ja på.

Totalt svarer 49 prosent at bompengeregninga er for høy, og selv i gruppen med folk som tjener opp mot 600.000 kroner svarer 52 prosent at det har blitt for mye bompenger.

En tidligere undersøkelse gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at den daglige bompengeeksponering på jobbreisen har økt fra rundt 4,50 kroner til 20 kroner fra 2005 til 2019, og husholdninger der bompenger er en utgift har økt fra 28 til 44 prosent.

Det har altså blitt fire ganger dyrere og langt flere er truffet av bompenger, og i 2023 skal også elbilistene blø enda mer. Da øker nemlig regjeringen andelen elbiler skal betale i bompenger til 70 prosent.

NAF er sterkt kritisk til økningen.

‒ I tillegg til å være usosialt går bompenger mest ut over de som ikke har alternativer til bil på hverdagsreisen. Å skaffe seg en elbil har derfor vært en måte for folk å få ned regninga på, sier Handagard.

Motstanden mot bompenger har økt i takt med regningen for å passere bommene, og nå prøver politikerne å finne nye metoder for å avgiftsbelaste bilistene. Nylig kom det en rapport fra Skatteetaten og Statens vegvesen som har utredet veiprising, og i denne vil etatene beholde dagens bompengesystem og på samme tid innføre kilometeravgift for elbiler.

‒ Bompenger og veiprising sammen er en utrolig dårlig idé. Vi ser allerede nå at folk sliter med de høye bompengene. Å legge ekstra avgifter på toppen av dette, vil kunne prise mange bort fra veien og ramme enda mer usosialt enn i dag, sier Handagard.

Slik svarte de spurte i undersøkelsen gjennomført i september:

Les også:

Les mer om:

Nyheter