Gigantavtale kan fortsatt veltes

Italiensk-amerikanske Fiat Chrysler Automobiles (FCA) og franske PSA er enige om å slå seg sammen, men avtalen må godkjennes av myndighetene.


I oktober annonserte FCA og PSA at de hadde kommet fram til
en foreløpig avtale om å slå seg sammen, og onsdag i denne uka ble det klart at
de hadde skrevet under på en bindende avtale som gjør gruppen til verdens 4.
største bilprodusent.

Avtalen er verdisatt til 50 milliarder dollar, og kostandsbesparelsene
er stipulert til 4,1 milliarder dollar i året.

Meningen er at FCA og PSA skal eie 50 prosent hver, hvor den
franske gruppen som er noe mindre skal skyte inn noen midler som gjør at
avtalen blir balansert.

Om det går som FCA og PSA ønsker blir de en gigant i
bilverden, og allerede i dag selger de totalt rundt nærmere 9 millioner biler i
året.

Det betyr at de akkurat presser seg foran GM som endte opp
med å selge 8,6 millioner biler i 2018, og kun Volkswagen-gruppen (10,8 mill.),
Toyota-gruppen (10,4 mill.) og Renault-Nissan-alliansen (10,3 mill.) er større.

En sammenslåing involverer en rekke bilmerker på begge
sidene.

FCA eier blant annet Abarth, Alfa Romeo, Chrysler, Dodge,
Fiat, Jeep, Lancia, Maserati og Ram Trucks, mens den franske PSA-gruppen styrer
merker som Citroën, DS, Opel/Vauxhall og Peugeot.

I tillegg er det også andre selskaper i denne potten, som
for eksempel tuningekspertene Mopar i FCA-gruppen.

Totalt er det snakk om rundt 400.000 ansatte, de fleste i
enten Europa eller USA.

Det er altså ordet sjefene elsker som er nøkkelen for denne sammenslåingen ‒ synergieffekter.

Gruppene kan spare store kostander ved å utnytte hverandres
teknologi, utstyr, nettverk og plattformer, og slå sammen ressurser innen utvikling
og forskning.

Spesielt utvikling og teknologi er viktig i dag, med nye
elektriske drivlinjer og selvkjørende egenskaper som to nøkkelområder i årene
som kommer.

Men selv om de to partene er enig, betyr det ikke at det
blir en sammenslåing.

For at en slik gigantfusjon skal bli godtatt av myndighetene
må de nemlig love at ingen skal miste jobben på grunn av sammenslåingen, og de kan
dermed ikke legge ned noen fabrikker for å skape ytterligere synergier.

Sjefene lover nå at det ikke skal skje, men skal de spare
store summer så må nok også antall fabrikker ned i tiden framover.

Det største hinderet er kanskje de franske myndighetene, som
tidligere i år satte foten ned da FCA ville slå seg sammen med Renault-gruppen.

Franske politikere skyldte på kompleksiteten i avtalen som
også inkluderte Renaults alliansepartnere Nissan og Mitsubishi, og beslutningen
skapte mye bråk i etterkant.

PSA har ingen utenlandske partnere, så den franske stat som eier litt over 13 prosent av aksjene i gruppen er nok litt mer positiv nå.

Og det spørs om de tør være fransk arrogant nok en
gang.

Faktisk har både myndighetene i Frankrike og Italia allerede
stilt seg positive til denne sammenslåing, men også EU skal si sitt i denne
saken.

Et annet problem er at kinesiske Dongfeng også er inne på
eiersiden til PSA, og det hjelper ikke akkurat på en eventuell godkjennelse fra
de amerikanske myndighetene.

Dongfeng har allerede sagt at de vil selge seg ned fra litt
over 12 prosent og ned til 4,5 prosent, og aksjene skal kjøpes av PSA.

Om alt går som FCA og PSA ønsker kan den nye giganten var et
faktum om drøyt et år, og vil dermed bringe sammen to av de mest berømte bilfamiliene
i Europa, nemlig Peugeot og Agnelli.

Peugeot ble grunnlagt allerede i 1810 av Jean-Pierre og Jean-Frédéric
Peugeot, og den første bilen ble laget i 1889.

Ti år senere var Giovanni Agnelli en del av en gruppe som etablerte
Fiat, som står for Fabbrica Italiana Automobili Torino, og de åpnet sin første bilfabrikk
i 1900.

En sammenslåing vil gi PSA og FCA fem plasser hver i styret,
som vil bli ledet av dagens konsernsjef i PSA, Carlos Tavares.

Partene ser for seg en overgangsperiode på mellom 12 og 15 måneder
før de to gruppen er en enhet.

Les også:

Les mer om:

Nyheter