En av de største levende legendene i bilindustrien er utvilsomt britiske Gordon Murray, mannen som designet en av villeste bilene som noensinne er serieprodusert.
For selv en Mercedes-Benz SLR McLaren, som Murray også har vært med på å utvikle, må strekke våpen når det kommer til McLaren F1 ‒ bilen som skulle løfte Formel 1 over til de vanlige veiene.
Og det gjorde den utvilsomt. Da Guinness målte toppfarten til dette beistet i 1998, dundret den rett inn i rekordboka med en toppfart på 386 km/t.
Det aller mest spesielle med McLaren F1 var hvordan Murray tenkte denne skulle opplevelse, og da ikke bare for personen bak rattet. For å gi flere muligheten til å oppleve F1-lignende kjøreegenskaper presset designeren inn tre seter, med de to andre setene plassert litt bak ‒ dog ikke så langt som vanlige bakseter.
Selv om bilen høstet både rekorder og hyllester over hele kloden, var aldri Murray helt fornøyd med sluttresultatet. Han var helt sikker på at det var mulig å bygge en slik superbil enda bedre, noe som lå og kvernet i bakhodet tiårene etter.
For fire år siden hadde han fått nok, og han bestemte seg for å lage en arvtaker til F1 som også innfridde på de få områdene han mente at den første superbilen sviktet.
Så med et lignende utgangspunkt som F1 satte Gordon Murray Automotive i gang med et helt nytt prosjekt som skulle ende i T.50 ‒ pluss et par andre varianter av denne.
Med moderne materialer og nye løsninger gjøv selskapet løs på oppgaven, som har resultert i en superbil som veier under et tonn og er 150 kilo lettere enn til og med McLaren F1.
Hjertet i bilen er en 3.9-liters V12 Cosworth-motor uten turboer, og kan oppnå 28.400 omdreininger per sekund. V12’eren kan faktisk gå fra tomgang til 12.100 r/min på 0,3 sekund, noe ingen andre matcher.
Et turtall på 12.100 omdreininger er også rekord, noe 166 hk per liter også er.
En annen er vekten, for motoren veier kun 178 kilo, og det til tross for at Murray har satt på et mildhybridsystem. Og som du kan høre via videoen ‒ dette monsteret byr også på en ganske så fet lyd.
Murray har tidligere sagt at T.50 også får verdens beste girskifter, og den manuelle girkassen med seks trinn er utviklet av britiske Xtrac og veier kun 80,5 kilo.
Resultatet er en slik superbil ‒ selvsagt med saksedører:
I tillegg til den samme seteløsningen som F1 byr den også på noe svært spesielt utvendig, for bilen har av alle ting en vifte montert helt bakerst. Ikke for at en bil med nærmere 700 hk trenger en utvendig vifte for å kjøle seg ned, men dette har noe med aerodynamikk å gjøre.
Murray sier at denne jobber sammen med to aktive spoilere som sender luftstrømmen over og under bilen, og dermed trenger den ikke er diger bakspoiler.
Det er en rekke andre aerodynamiske løsninger, og det er til og med seks aerodynamiske moduser som skal sørge for optimale kjøreegenskaper uansett hva den brukes til.
Det har nå gått snart tre år siden Gordon Murray Automotive viste fram den nye superbilen, og endelig er T.50 klar for produksjon.
Bilen har nemlig gjennomgått noe som er kalt en «sign-off drive», noe som betyr at alle er fornøyde og bilen kan settes inn i produksjon.
Som vi kan se av videoen tar Dario Franchitti, blant annet tre ganger vinner av selveste Indy 500, bilen til sjefen sjøl, slik at han selv kan teste den og felle sin dom. Som bildet over viser, Murray smilte da han kjørte bilen!
For selv om dette selvsagt var et litt nervøst øyeblikk for ingeniørene og de andre, var det nok aldri noe tvil om at Murray selv var storfornøyd med resultatet.
For ja, det er han:
‒ Dette er virkelig den neste F1, og det var min intensjon, sier han.
‒ T.50 måtte levere alt den bilen gjorde, men bedre – og det er det den gjør. Det er en så førerfokusert og spennende bil å kjøre... og når det gjelder V12-motoren ‒ jeg kan kun si wow!
Bilen til mange titalls millioner kroner er selvsagt for lengst utsolgt, og det er også lillesøsteren T.33 og den enda sprekere T.50s. Sånn i tilfelle du vurderte å spare til en av disse monstrene.
Les også:
