Maria Teresa de Filippis ville vise brødrene sine at også kvinner kunne hevde seg i motorsport, og endte opp som den første og enn så lenge eneste kvinne som har kjørt formel 1.
At menn mener at de er bedre førere enn kvinner, viser en fersk undersøkelse fra NAF. I den har automobilforbundet spurt bilistene om hva de selv mener om sine sjåføregenskaper, og mens 73 prosent av mennene melder selvsikkert at de er en god sjåfør, svarer kun 58 prosent av kvinnene det samme.
At menn faktisk tror de er bedre enn kvinner bak rattet er en holdning vi også spore tilbake til 1940-tallet.
I Napoli vokste sportslige Maria Teresa de Filippis opp. Hun var en ivrig hesterytter og tennisspiller, og den yngste av fem barn i de Filippis-familien. Og åpenbart en som ikke lot seg pille på nesen.
For da hun hadde lyst å prøve seg som racerbilfører, meldte raskt to av brødrene at hun ikke aldri kom til å være i nærheten av å vinne. For ja, dette var en sport for menn. Det tok hun som en utfordring, og mente åpenbart at det ikke var noen grunn til at menn skulle være bedre sjåfører.
Så med en liten Fiat 500 meldte hun seg på sitt første løp i 1948, 10 kilometer lange Salerno - Cava de 'Tirreni ‒ og knuste konkurrentene. Det ga de Filippis selvtillit, og ikke minst tente det en racing-flamme i den uredde unge kvinnen.
Hun gikk videre til 750 kubikk-kategorien, og vant nok en gang flere løp. Dermed satte hun blikket på en mer prestigetunge klasse.
I 1953-1954 hadde hun imponert så mye at hun befant seg i en 1.100 kubikks Osca, en ekte racerbil. Og hun imponerte igjen.
Med denne vant hun 12-timersløpet i Pescara, Trullo d’Oro, Catania - Etna og på banene Caserta og Syracuse.
Dette førte hun over til selveste Maserati i 1955, en av de virkelige tungvekterne i formel 1 på 1950-tallet. Mer eksakt kjørte hun en Maserati 2000 A6GCS.
Senere skrev de Filippis følgende:
«En sterk bil som jeg følte jeg kunne gjøre alt med… og det gjorde jeg», meldte hun, og la til:
«Stakkars bil! Så mange spektakulære ulykker, men også mange seire!»
I 1955 gjorde hun det så bra at hun ble nummer 2 sammenlagt i 2.000 kubikk-klassen, et oppsiktsvekkende sterkt resultat.
To år senere tok argentinske Juan Manuel Fangio sin femte og siste VM-tittel, og dette var også Maseratis 2. VM-tittel i den ypperste motorsporten. Den italienske produsenten bestemte seg raskt for å gi seg på toppen, og forlot formel 1.
Det åpnet for private eiere av Maserati 250F-bilene, for det italienske merket hadde ikke lyst til å pensjonere utgaven som akkurat hadde blitt verdensmester. Det igjen åpnet opp døra for de Filippis i formel 1.
Første mulighet kom i selveste Monaco Grand Prix. Men av de 31 som fikk prøve seg, klarte bare halvparten å sette en raskt nok rundetid. En av de som røk ut var de Filippis, en annen var Bernie Ecclestone ‒ senere en av de mest legendariske skikkelsene i formel 1.
de Filippis var drøyt 5 sekunder bak tiden hun trengte for å bli blant de 16 som fikk kjøre løpet, og Fangio kom raskt med råd. Et som de Filippis husket var: «Du kjører for fort, og tar for mange sjanser».
Med det i minne reiste hun til Belgias Grand Prix, og der fikk alle påmeldte muligheten til å kjøre løpet. Så 15. juni 1958 var hun på startstreken på den berømte Spa-banen, og ble dermed den første og til nå eneste kvinnelige føreren i formel 1.
Selve kvalifiseringen og løpet ble ikke overraskende en tøff opplevelse, for slik er det jo for de aller fleste som debuterer i formel 1. de Filippis ble neste sist i kvalifisering.
Men med Fangios råd i bakhodet tok de Filippis det litt roligere i selve løpet, og kom i mål to runder bak vinneren, britiske Tony Brooks. Hun ble sist av de 10 som kom i mål, men det var bedre enn halve feltet ‒ 10 førere klarte nemlig ikke å fullføre.
Men så var det denne franske arrogansen da.
Neste løp var nemlig Frankrikes Grand Prix, og der var hun ikke å finne på startstreken. I et intervju i 2006 sa de Filippis at hun fikk følgende beskjed fra arrangørene:
«Den eneste hjelmen en kvinne bør bære er den hos frisøren».
Men hun fikk kjørte ytterligere to VM-runder den sesongen, dog uten å imponere. Hun startet sist i begge, og måtte i tillegg bryte begge med motortrøbbel.
I 1959 ble hun hentet til Behra-Porsche RSK-laget, men nok en gang måtte hun se at Monaco Grand Prix ble kjørt uten henne. Denne gang var hun drøye 3 sekunder fra kvalifisere seg, så hun var om ikke annet nærmere. Men det ble hennes siste forsøk i formel 1.
1959 ble et tragisk år for motorsporten, hvor blant annet sjefen for Behra omkom i et forløp til formel 1-runden i Tyskland 1. august. De Filippis skulle kjøre det løpet, men ble knust av nyheten. I tillegg hadde flere andre venner omkommet, og hun fikk nok.
Den kvinnelige pioneren var helt borte fra motorsport i mange år, men i 1979 ble hun medlem i foreningen for tidligere formel 1-førere. Senere ble hun også visepresident i denne, og i 2004 var hun med på å stifte Maserati Club som hun også ledet.
De Flilppis døde i 2016, 89 år gammel, men minnene om henne vil leve videre.
Disse har også inspirert Maserati til å ta følgende slagord; «eksellense, eleganse og kraft».
Siden har ingen kvinner fått muligheten i formel 1, men kvinnene er nå på full fart inn i motorsporten. Det er blant annet opprettet en egen formel-serie kun for kvinner med norske Ayla Agren som en av førerne, mens den nye spektakulære rallyserien kalt Extreme E er verdens første likestilte motorsport-serien.
Her er det 10 lag som skal kjøre mot hverandre, og hvert lag består av en kvinne og en mann. Formatet er slik at begge førerne skal kjøre en runde hver, og dermed bytte halvveis. Hvem som kjører først og sist er helt opp til lagene.
En av førerne i Extreme E er Jamie Chadwick, vinneren av den første sesongen til W Series ‒ den kvinnelige formel-serien som kjørte første sesong i 2019.
‒ Extreme E er definitivt et sprang inn i det ukjente for meg, etter å ha bare kjørt 1-setere og sportsbiler, men jeg har aldri skygget unna en utfordring. Første gang jeg testet bilen, visste jeg at det var den jeg ønsket å kjøre. En elektrisk SUV (550 hk) er en stor bil, men den fantastiske kraften den produserer når du setter foten ned gjør den spennende å kjøre. Det faktum at Extreme E også er forpliktet til likestilling er bare prikken over i-en, sier hun.
Chadwick får nå bryne seg mot noe av det ypperste motorsporten kan framvise, som en tidligere formel 1-mester og en rallylegende.
‒ Å vinne W-serien var fantastisk og enormt viktig for karrieren min, men jeg vil vise at jeg kan slå alle på dette nivået ‒ både menn og kvinner. Å kjøre mot Jenson Button (formel 1-verdensmester i 2009) og Sébastien Loeb (9 ganger verdensmester i rally), jeg mener, disse karene var helter for meg da jeg vokste opp ‒ det er helt utrolig.
‒ Hvis du vil lykkes med sport, som i livet, må du være forberedt på å virkelig presse deg selv. Det er akkurat det jeg gjør i Extreme E, og jeg gleder meg til å komme i gang!
Akkurat som de Filippis nok gjorde tilbake i 1948.
Vi ønsker henne lykke til, og venter spent på den neste kvinne i den ypperste motorsporten ‒ formel 1.
Her er åtte av kvinnene som nå viser vei i Extreme E:
Les også:
