Den enkleste øvelsen for en folkevalgt politiker er den å gjøre seg upopulær. For det eneste man trenger å gjøre er å overse folkeopinionen.
Dagens regjering har fått en rekke kriser på bordet, og har nå en strategi som går på at de viser til krevende tider når de ifølge folket ikke gjør nok med utviklingen. Den som gir stadig dyrere lån, matvarer, strømregninger ‒ og ikke minst drivstoffpriser. Ja, nå skal til og med elbilene få nye avgifter.
Folket blir stadig mer utålmodige, og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet raser på meningsmålingene. Strategien fungerer åpenbart ikke.
Drivstoffprisene, som er blant de høyeste i verden, er nå så høy at stadig flere krever handling.
‒ Folk er utålmodige etter å se grep fra regjeringen, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
For å gjøre ting ekstra ille for regjeringen har de skrevet i erklæringen sin at drivstoffavgiftene skal ned, så når den i stedet går opp går det hardt utover det som kanskje er viktigst for en politiker ‒ tilliten.
Nå viser nye tall fra NAF at folk spesielt i distriktene er svært utålmodige i spørsmålet om avgiftskutt.
- Nesten 9 av 10 i distriktene – 86 prosent – mener regjeringen bør kutte i drivstoffavgiftene. I sentrale strøk er andelen 76 prosent.
- På spørsmål om kuttene bør være permanente eller midlertidige svarer folk i distriktene oftere at de vil ha permanente enn midlertidige kutt. I de sentrale strøkene er det omvendt.
- Annenhver bilist i distriktene mener avgiftene bør settes ned permanent. Tilsvarende andel for folk i byene er 34 prosent.
- I distriktene er andelen som mener at dagens avgiftsnivå på drivstoff er akseptabelt halvparten av nivået i byene.
Forskjellen på by og land kan forklares med elbiler, hvor andelen er langt høyere i større byer enn i distriktene som fortsatt venter på elbiler med lengre rekkevidder. Slike er på tur, men mange av de elbilene får også nye avgifter knyttet til seg neste år.
NAF etterlyser handling når det kommer til drivstoffavgiftene.
– Når regjeringen unnlater å gi lettelser som monner for bilistene er det folk i distriktene som føler seg sviktet, sier Braadland.
‒ At folk som bor i distriktene vil ha varige kutt i drivstoffavgiftene kan neppe komme som noen overraskelse på regjeringen, med tanke på at det er i distriktene at bilavhengigheten er størst og elbilandelen er lavest.
Automobilforbundet sier at drivstoffavgiftene har steget med rundt 10 kroner literen på bensin og diesel, og at Norge nå har verdens nest høyeste priser på bensin og diesel.
‒ Det haster for regjeringen å komme opp med noen bidrag som monner, sier Braadland.
Mange land har tatt tak i stadig stigende drivstoffpriser, og over i Sverige har regjeringen for eksempel vedtatt å gi 1.000 kroner til alle bilister samt 500 kroner ekstra til de som bor i distriktene.
Ifølge E24 har også land som Danmark, Tyskland, Storbritannia, Østerrike, Irland, Frankrike, Spania, Polen, Luxembourg og Nederland tatt grep som skal hjelpe bilistene.
Her er undersøkelsen gjennomført av Norstat på vegne av NAF i forrige måned, og 1.103 bileiere er spurt i en landsrepresentativ undersøkelse.
Sentralitet Landet 1+2 3+4 5+6 Avgiftene er satt på et greit nivå i dag 16 % 20 % 14 % 10 % Avgiftene bør settes ned midlertidig, nå mens prisene er høye 44 % 42 % 47 % 36 % Avgiftene bør settes ned permanent 37 % 34 % 38 % 50 % Avgiftene på bensin og diesel bør settes opp 3 % 4 % 2 % 4 % Antall respondenter 1.103 510 457 136
Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud.
Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2.
Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.
Les også:
- Dobbelt så mange omkomne det første halvåret
- Slik kan en stasjonsvogn se ut
- Første nye Lamborghini Countach levert