EU vil ha en 100 prosent (!) reduksjon av CO2-utslippet for biler og varebiler innen 2035. ACEA ber myndighetene å legge til rette for elbiler, men norske myndigheter går mot strømmen.
Torsdag skjedde det store og viktige ting i EU. Der ble de nemlig enig om enda strengere standarder for CO2-utslipp for nye biler og varebiler. Målet er nullutslipp for mobiliteten i 2035.
De ble enige om to hovedfelt:
-->
55 prosent reduksjonsmål for CO2-utslipp for nye biler og 50 prosent for nye varebiler innen 2030 sammenlignet med 2021-nivåer.
100 prosent reduksjonsmål for CO2-utslipp for både nye person- og varebiler innen 2035.
Og bare så det er klart. En 100 prosent reduksjon betyr at det kun skal selges nye nullutslippskjøretøy.
‒ Denne avtalen vil bane vei for den moderne og konkurransedyktige bilindustrien i EU. Verden er i endring, og vi må forbli i forkant av innovasjon. Jeg tror vi kan dra nytte av denne teknologiske overgangen. Den forutsatte tidslinjen gjør også målene oppnåelige for bilprodusentene, sier EU-politiker Jozef Sikela, tsjekkisk industri- og handelsminister.
Dette er altså svært ambisiøse mål, og Europa går langt hardere til verks enn i noen andre deler av verden. Og man skulle kanskje tro at Europas store forbund for bilprodusenter, European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA), kvesset knivene for å gå til kamp mot dette.
Men nei, de er klar for utfordringen, men ber myndighetene om å legge til rette for en overgang til elbiler.
‒ Denne ekstremt vidtrekkende avgjørelsen er uten presedens, sier Oliver Zipse, ACEA-president og administrerende direktør i BMW.
‒ Det betyr at EU nå vil være den første og eneste verdensregionen som blir helelektrisk.
Zipse understreker at den europeiske bilindustrien er klar for utfordringen både når det kommer til personbiler og varebilene.
‒ Men vi er nå opptatt av å se rammebetingelsene som er avgjørende for å nå dette målet reflektert i EUs politikk. Disse inkluderer en overflod av fornybar energi, et sømløst privat og offentlig ladeinfrastrukturnettverk og tilgang til råvarer, sier ACEA- og BMW-sjefen.
Her er han samme med en BMW i7:
En rekke EU-land har nå incentiver for kjøp av elbiler, faktisk er det totalt 16 land som har dette. Dette inkluderer store nasjoner som Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia. Kun åtte land i EU har null støtte til kjøp av elbiler, og et av de landene er faktisk Tsjekkia, som EU-politiker Sikela altså tilhører.
Dette har også gjort sitt til at elbiler blir stadig mer populært i Europa, og hver femte nye bil som ble solgt i EU i fjor hadde faktisk en ladeplugg. Dette er ventet til å stige til tre av fem nye biler innen 2030.
ACEA sier at bilprodusentene er klare til å samarbeide med EU for å møte «de betydelige sosiale og industrielle utfordringene denne transformasjonen medfører».
‒ Vi må nå samarbeide om retningslinjer som garanterer tilgang til råvarene som trengs for e-mobilitet, gjør elbiler rimelige massemarkedsprodukter, reduserer negative sysselsettingskonsekvenser og gjør det mulig for europeiske borgere å lade elektriske kjøretøy raskt og enkelt, sier ACEAs generaldirektør, Sigrid de Vries.
Et poeng forbundet drar fram er inflasjonen som også gir dyrere biler, både når det kommer til produksjon og utsalg. For om nybilsalget stopper opp vil man heller ikke klare å skifte ut forurensende biler som er på veiene.
Dette bør muligens norske myndigheter bite seg merke i, for her hjemme vil altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør nye biler enda dyrere med nye foreslåtte avgifter. De har foreslått en ny vektavgift som skal ramme alle nye biler, samt en ny moms på elbiler på summen over 500.000 kroner.
EU mener at biler uten lokale utslipp vil være svært viktig for å senke de totale utslippene i Europa.
‒ Å få på plass den første avtalen for «Fit for 55»-pakken er et sterkt signal om at EU er fast bestemt på å gjøre fremskritt mot klimanøytralitet og den grønne omstillingen, sier Anna Hubackova, tsjekkisk miljøminister.
‒ Nullutslippsmobilitet vil være en byggestein for å bremse klimaendringene som kan skape alvorlige forstyrrelser i mange sektorer av samfunnet vårt, inkludert miljø, migrasjon, matsikkerhet og økonomi.
Les også:
