Bompenger er absolutt ikke noe nytt, og denne beskatningen har vært med oss siden hest og kjerre regjerte veiene. Men bakgrunnen har endret seg, og dermed har også bomutgiftene skutt i været.
Tidligere skulle inntektene finansiere enkle ting som bruer og bygging av lokale veier, men nå har politikerne funnet ut at bilistene også skal være en melkeku for store samferdselsprosjekter.
-->
Resultatet er en galopperende økning av bomutgiftene, viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Dette er den første grundige analysen av bompengeinntektene, og det er lite hyggelig lesing.
Rapporten tar spesielt for seg utviklingen i byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren (området rundt Stavanger) for perioden 2005-2021, og viser at takstene har økt, det har kommet til flere bomstasjoner og det er innført en ny rushtidsavgift.
Det er et kinderegg som svir for bilistene.
Totalt har myndighetene økt sine bompengeinntekter fra 3 milliarder kroner i 2005 til 11 milliarder kroner i 2018, og denne inntekten står nå for nærmere en femtedel av de totale inntektene fra bilrelaterte skatter og avgifter, skriver TØI i rapporten.
I snitt har utgiftene for en som bruker en bensin- eller dieselbil til jobb økt fra 4,4 kroner i 2005 til 19,8 kroner i 2019 ‒ og det blir verre.
For andelen husholdninger som blir truffet av bompenger har økt voldsomt i den samme perioden, fra 28 prosent i 2005 til 44 prosent i 2019.
Og nei, kroneverdien er heller ikke inflasjonsjustert.
På toppen av dette har også fritaket knyttet til elbiler forsvunnet, og de fire siste årene har de blitt justert slik at elbilistene stadig betaler mer for å kjøre gjennom bommene.
Alt er dog ikke helsvart. For selv om det også har kommet opp flere bommer i resten av landet, har politikerne her i stor grad unngått fristelsen med å melke bilistene i stadig større grad og snitt-taksten har holdt seg mer eller mindre konstant.
Dette skyldes ifølge TØI flere forhold, som at bomprosjekter er nedbetalt og at nyere bomstasjonene inngår i bomringer rundt mindre byer med rimeligere takster.
NAF peker også på at bompengene kan ramme skjev, og at folk med høyere inntekt i byene kan i større grad slippe unna ved å kjøpe seg elbil og dermed få lavere takst.
Og de krever nå en bom-stopp.
‒ Bompenger er blitt en permanent ekstraskatt som rammer hardest de med lite fra før, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, Norges Automobil-Forbund.
‒ Elbilandelen er mye høyere blant de med høy inntekt, og det er disse som får kuttet sine kostnader kraftig. Men ikke alle har denne muligheten. Å bytte til elbil er ikke gjort uten videre for familier med lave inntekter.
‒ Derfor er bompengene en skatt som treffer de som har minst hardest, understreker hun.
Automobilforbundet sier at bilistene årlig har betalt inn rundt 12 milliarder kroner i denne ekstraskatten de siste fem årene.
‒ Selv med den økte elbilandelen er statens bompengeinntekter stabil. Det betyr at bomregningen til bensin- og dieselbilistene har økt, selv om summen holder seg konstant, påpeker Handagard.
Og økningen er ikke over.
Fra september blir det igjen dyrere å kjøre i Oslo, og resten av landet slipper heller ikke unna. Det er ifølge NAF bompenger i 11 byer og rundt 50 eksisterende bomstasjoner langs riks- og fylkesveiene, og nådeløse folkevalgte har vedtatt en rekke nye prosjekter som starter opp de nærmeste årene.
Dette kommer altså på toppen av alle de andre økte utgiftene, som økte strømpriser, bensin- og dieselpriser, høyere rente og en voldsom økning av matprisene.
Og ja, så innfører regjeringspartiene Ap og Sp også moms på elbiler som koster over 500.000 kroner til neste år.
NAF mener det å bremse bruken av bompenger som en måte å finansiere samferdsel på er en enkel måte å lette på det stadig økende økonomiske trykket.
‒ Det ene prosjektet blir lagt til det andre. I byene blir det stadig dyrere. Systemet med bompenger må fases ut. Vi mener samferdsel må finansieres på samme måte som andre fellesskapsgoder. Vi finansierer ikke bygging av sykehus eller skoler med denne typen avgifter, understreker Handagard.
Fakta om bompenger
De 5 siste årene har bilistene betalt inn rundt 12 milliarder kroner i bompenger årlig.
Om lag hver femte kroner som staten tar inn i bilrelaterte avgifter kommer fra bompenger.
Elbiler betaler opp til halv takst av en bensin- eller dieselbil i bomstasjonene. Statens vegvesen har foreslått å øke denne andelen til 70 prosent.
Elbiler utgjør om lag 17 prosent av personbilparken i Norge, resten er biler med forbrenningsmotor (inkludert ladbare hybrider)
