Når det kommer til verdens mest verdifulle biler, må man alltid ta et forbehold. For her snakker vi ofte om svært så diskre milliardærer som punger ut vanvittige summer for sjeldne bilperler, men disse kjøpene blir aldri offentlig kjent.

Så her er det altså snakk om de bilsalgene som er kjente, og da handler det ofte om biler som går under hammeren på de mest kjente auksjonene.

Den bilen som til nå har vært ansett som verdens mest verdifulle bil, eksisterer med all sannsynlighet ikke. For det er en bil som forsvant i kruttrøyken under 2. verdenskrig.

Kanskje ikke overraskende er det en bil med Bugatti-merket på panseret, for allerede på 1930-tallet var dette et svært så eksklusivt bilmerke. Og det aller mest eksklusive het Bugatti Type 57 SC Atlantic Coupé.

Denne ble lansert i 1936, og med sine forførende linjer og sitt sportslige temperament tok den verden med storm. Problemet? Det ble kun laget fire slike biler.

Tre av disse ble solgt, mens grunnlegger Ettore Bugatti beholdt den fjerde selv. Dette var den andre av de fire eksemplarene som ble laget, og fikk navnet La Voiture Noire ‒ den svarte bilen.

Bilen forsvant sporløst i slutten av 1930-årene, og siden har det foregått en voldsom skattejakt etter juvelen. For den er verd en uhorvelig sum av penger. For noen år siden stipulerte eksperter verdien til 1 milliard kroner, og den har ganske sikkert ikke blitt mindre verd i løpet av de siste årene.

Men om den mot formodning ikke står godt gjemt i en eller annen låve så forsvant den mest sannsynlig under 2. verdenskrig.

Bilen som har hatt rekorden som verdens dyreste bil ble solgt på en auksjon i 2018, og var ikke overraskende en Ferrari 250 GTO. Det var nemlig en slik som også hadde den forrige auksjonsrekorden, solgt for 38 millioner dollar i 2014. I dagens verdi er det rundt 365 millioner kroner.

Den rekorden ble altså slått av en annen 250 GTO i 2018, og etter det vi innbiller oss må ha vært en intens budkrig landet bilen fra 1962 på voldsomme 48 millioner dollar. Det betyr i dagens verdi rundt 461 millioner kroner.

Ferrari var svært så glupsk da de bestemte seg for å lage en ny racerbil tilbake på starten av 1960-tallet. De ville nemlig lage den raskeste og peneste bilen, og det skulle også vise seg at den ble svært så eksklusiv.

Den steilende hingsten satte kun samme 36 eksemplarer fra 1962 til 1964, og 250 GTO ble så dominerende på racerbanen som det Ferrari drømte om. Den innkasserte ikke mindre enn rundt 300 seire i denne perioden.

Vakker, rask og eksklusiv ‒ altså en gullkantet kombinasjon for de som var så heldig å ta vare på en slik bil.

Før Ferrari 250 GTO rappet til seg rekorden i 2014 var det Mercedes som hadde den aller mest verdifulle bilen, nemlig en Mercedes-Benz W 196.

Dette var formel 1-biler som tyskerne lagde i 1954 og 1955, og var eksepsjonell. F1-legendene Juan Manuel Fangio og Stirling Moss vant 9 av 12 løp bilen deltok i, og Fangio ble verdensmester både i 1954 og 1955. Husk det når du leser videre nedover, for det kommer en liten historie om den argentinske føreren snart.

En W 196 ble i 2013 solgt for 29,6 millioner dollar under en auksjon, og ble dermed den dyreste bilen for det som i dag ville vært 326 millioner kroner.

Men det er altså en ny sjef blant de ultradyre bilene, og den heter Mercedes-Benz 300 SLR Coupé. Den er rett og slett kjent som Uhlenhaut Coupé.

Grunnen er at det var geniet Rudolf Uhlenhaut som kom opp med denne, akkurat som han gjorde med Mercedes-Benz 300 SL ‒ selveste Gullwing ‒ et av de aller største ikonene i bilverden.

Uhlenhaut satte seg som mål å lage den ultimate gatebilen basert på Mercedes-Benz 300 SLR (W 196 S), en racerbil som Stirling Moss blant annet satte ny rekord med i det legendariske Mille Miglia-løpet.

300 SLR – Super Leicht Rennsport – hadde på sin side teknologi og løsninger fra selveste Silver Arrow W 196 R, ja, formel 1-bilen.

Den britisk-tyske ingeniøren kom opp med noe helt banebrytende, nemlig en gatebil som veide under ett tonn, hadde en 5-trinns manuell kasse og kunne skryte av 302 hestekrefter under panseret. Det var døye greier tilbake i 1955.

Jobben var så vanskelig og tidskrevende at Uhlenhaut og Mercedes satte punktum etter to prototyper, «den røde» og «den blå». Ja, etter fargene på interiøret. Utvendig var de selvsagt sølvfarget.

Og her kommer Fangio-historien inn. Det hevdes at superstjernen under en lunsj klagde på at bilen var uhåndterlig rundt Nürnburgring, noe åpenbart Uhlenhaut var rivende uenig i. Så ingeniøren kastet seg inn i bilen, fortsatt iført dress og slips, og dundret rundt banen.

Historien sier videre at han kjørte runden 3 sekunder raskere enn Fangio, og meldte følgende tilbake til verdensmesteren: «Du trenger bare litt mer trening».

Uhlenhaut Coupé var helt klart et fartsmonster, og nådde 300 km/t i en tid hvor de fleste slet med å passere 200 km/t. Det sies at Uhlenhaut skal ha kjørt strekningen mellom Stuttgart og München på rundt en time, og dette er en strekning på 220 kilometer. Heldigvis for Uhlenhaut var ikke radarkontrollen oppfunnet ennå.

Mercedes beholdt begge prototypene selv, hvor den ene er utsilt på Mercedes-Benz Museum i Stuttgart. Og nå er altså den andre solgt, men ikke på grunn av at Mercedes er i akutt pengevansker.

Det er som kjent nye tider i bilverden, og nå handler det om karbonsnille løsninger og bærekraft. For å få det til trenger man flinke hoder som kan komme opp med smarte løsninger.

Det finnes mange av disse, men dessverre er verden slik at ikke alle får muligheten til å få ut sitt potensiale. Mange får ikke en gang muligheten til å prøve, mens andre stoppes av økonomien underveis.

«Mercedes-Benz Fund» skal prøve å gi flere muligheten til å komme opp med nye og kanskje banebrytende løsninger, og dette skal støtte studenter som ikke allerede har en støtte til å fullføre studiene. Disse kan også få hjelp av Mercedes-mentorer, noe som kan åpne for spennende muligheter.

Og det skal en av de to Uhlenhaut Coupé-bilene sørge for.

‒ 300 SLR Uhlenhaut Coupé er milepæler innen sportsbilutvikling og viktige historiske elementer som har formet merkevaren vår, sier Mercedes-sjef Ola Källenius.

‒ Beslutningen om å selge en av disse to unike sportsbilene er for en god sak. Inntektene fra auksjonen vil finansiere et globalt stipendprogram, for vi vil gjerne oppmuntre en ny generasjon til å følge i Rudolf Uhlenhauts innovative fotspor og utvikle fantastiske nye teknologier ‒ spesielt de som støtter det kritiske målet om dekarbonisering og ressursbevaring.

Mercedes har kjørt en slags auksjon rundt salget, men ikke en offentlig versjon. De inviterte en rekke gode kunder og andre bilsamlere som tenker bærekraft, og deretter var det bare å by.

‒ Den private kjøperen har godtatt at 300 SLR Uhlenhaut Coupé vil forbli tilgjengelig for offentlig visning ved spesielle anledninger, mens den andre originale 300 SLR Coupé forblir i selskapets eierskap og vil fortsette å vises på Mercedes-Benz Museum i Stuttgart, forklarer Marcus Breitschwerdt, leder for Mercedes Benz Heritage.

Nå er det absolutt ingen krise for Mercedes-Benz Classic, som har en samling som strekker seg fra de første bilene i 1886 og til i dag som består av 1.100 biler. Det bør være godt nytt for det nye fondet.

Ikke at det går tomt for penger med det aller første, for den nye prisrekorden i bilverden lyder nå på voldsomme 135 millioner euro. Jepp, rekorden til Ferrari 250 GTO er knust, og selv «La Voiture Noire» skal slite med å matche denne.

Her er flere bilder av verdens mest verdifulle bil, Uhlenhaut Coupé til nærmere 1,4 milliarder kroner:

Les også:

• Ferrari viser ny unik modell
• Siste rene V12-bil fra Lamborghini luftet seg
• En Audi Q8 med 800 hk