I vår kimet alarmklokkene. Ikke fordi at strømprisene stadig nådde nye rekordhøyder i Sør-Norge, for det hadde den allerede gjort i lang tid. Men fordi det var altfor lite vann i magasinene.
Fyllingsgraden i enkelte områder var så lav at den nærmet seg historiske bunnivåer, mens den forlokkende strømeksporten hvor korte penger lokker fortsatte med full styrke.
Det ble visket om en kommende strømkrise om ikke strømprodusentene skjerpet seg ‒ og ikke minst ‒ om det ikke snart startet å regne. Det ble til og med snakket om en mulig strømrasjonering. Ja, i kraftlandet Norge. Utrolig!
En norsk strømkrise er dårlig nytt for en annen strategi som myndighetene styrer etter, nemlig en elektrifisering av hele transportsektoren. Denne sektoren er i dag en versting når det kommer til luftforurensing, og står ifølge Miljødirektoratet for en stor del av de totale norske utslippene.
‒ Norge har et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 med 90-95 prosent kutt i klimagassutslipp, forklarer Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
‒ Det betyr at vi må ned til nært null i nesten alle sektorer. I dag kommer 33 prosent av innenlands utslippene i Norge fra transportsektoren, og det vil kreve betydelige mengder kraft for å kutte de utslippene.
For å bli et lavutslippssamfunn må transporten over på elektrifiserte løsninger, slik som jo elbiler er. Men sektoren består av mer enn dette, og inkluderer også de på bane, på sjøen og i luften. Ja, til og med ikke-veigående maskiner er inkludert her.
Her er det to strømbehov. Det ene er selvsagt de kjøretøyene som bruker elektrisitet, og det andre er behovet for strøm til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.
Miljødirektoratet har analysert kraftbehovet for to ulike scenarioer. Et med dagens transportomfang og et som tar utgangspunkt i Nasjonal transportplans framskrivinger av transportvekst.
Før vi går løs på regnestykkene er det greit å vite hva dagens forbruk faktisk er. Og ifølge direktoratet var Norges totale kraftforbruk i 2021 på 140 TWh. Dette står for terawatt-hour, og 1 TWh er, hold deg fast, 1.000.000.000 kWh.
Så ja, vi brukte 140.000.000.000 kWh i fjor.
Miljødirektoratet sier at de i utregningen har tatt høyde for at fly, skip og store maskiner ikke kan bruke elektrisitet direkte med batteri eller ledning, og at disse dermed vil trenge alternative drivstoff som er energikrevende å produsere.
Om man tar høyde for at transportsektoren ikke vil vokse fram mot 2050, noe som kanskje er urealistisk, er kraftbehovet estimert til å øke med 44 kWh i 2050. Dette er altså nullvekstscenariet.
Men går det som Nasjonal transportplan tar høyde for kan det totale kraftbehovet bli opp mot 60 TWh i 2050, ifølge Miljødirektoratet. Dette er altså vekstscenariet, og denne økningen tilsvarer neste halvparten av kraftforbruket Norge hadde i fjor. Det er mye!
‒ Det er et klart behov for mer fornybar kraft i transportsektoren, men det er også smart å legge til rette for å redusere transportmengden og tilrettelegge for en mest mulig energieffektiv transportsektor, sier miljødirektøren.
‒ Det vil både redusere kraftbehov, og samtidig legge mindre beslag på arealer og redusere andre miljøutfordringer som støy, luftforurensing og mikroplast.
Miljødirektoratet vil kanskje ikke overraskende at det jobbes med å redusere transportsektoren, og peker på gevinster som at det vil kreves mindre ressurser og arealer med tanke på produksjon av elektrisitet og drivstoff. I tillegg vil færre kjøretøy også gi mindre behov for ny infrastruktur.
‒ Forskjellen på kraftbehov i nullvekstscenariet og vekstscenariet er på 16 TWh. Det illustrerer hvor viktig det er å legge til rette for løsninger som reduserer transportmengden, for eksempel ved å bruke hjemmekontor eller videomøter, men også å legge til rette for løsninger som gir oss en energieffektiv transport, som kollektivtransport eller samlastterminaler for gods, sier Hambro.
‒ Det haster å få på plass gode løsninger og inkludere slike hensyn i samfunnsplanleggingen, slår miljødirektøren fast.
Og med den ferske strømkrisen, en ekstrem og uventet prisøkning på strømmen, en infrastruktur for elbilene som stadig har sine mangler, og foreslåtte nye avgifter på elbilene som akkurat nå begynner å bli konkurransedyktige ‒ kan vi kanskje ikke si at planlegging er Norges aller sterkeste side?
Men nå vet iallfall myndighetene hva som venter om de skal innfri målet i 2050, nemlig en voldsom vekst i strømforbruket.
Og det er altså langt flere enn elbilene som er grunnen til nettopp det.
Les også:
